Redigerer Englands herrelandslag i fotball (avsnitt)

=== 1960-tallet: Best i verden igjen ===
[[Fil:Champions statue.jpg|thumb|upright|Statue av Englands kaptein [[Bobby Moore]] på skuldrene til [[Geoff Hurst]] og [[Ray Wilson]]. [[Martin Peters]] lengst til venstre. Statuen er basert på et bilde av de fire rett etter VM-triumfen.]] 
I 1960 ble [[EM i fotball 1960|det første europamesterskapet]] arrangert uten at England var med. Dermed ble neste kvalifisering VM-kvalifiseringen til [[VM i fotball 1962|VM i Chile i 1962]]. England beseiret Portugal hjemme og spilte uavgjort mot dem borte, og slo {{F|Luxembourg}} både hjemme og borte. Dermed kom England igjen til VM. Under VM i 1962 greide England endelig å komme videre fra gruppespillet da de slo {{F|Argentina}}. I den siste kampen, mot jumboen {{F|Bulgaria}} holdt det med uavgjort, og England spilte 0–0 mot dem. I kvartfinalen møtte England den regjerende verdensmesteren Brasil, som vant kampen 3–1. Brasil vant deretter turneringen.

Resultatet av mesterskapet kostet imidlertid Winterbottom jobben, og [[Alf Ramsey]] tok over som manager for England. Han ble den første med trenererfaring, og han tok også over arbeidet med å velge ut spillerne sine selv, i stedet for å la en komité gjøre dette. Han gjennomførte et strengt regime, men stilte opp for spillerne.<ref>[http://www.fifa.com/classicfootball/coaches/coach=44549/bio.html Alf Ramsey - England's Anonymous Hero]   {{Wayback|url=http://www.fifa.com/classicfootball/coaches/coach%3D44549/bio.html |date=20101017071951 }} - FIFA.com, hentet 2. januar 2013</ref> Ramsey arvet et lag med store talenter av Winterbottom, og storspilleren [[Bobby Charlton]], som overlevde München-ulykken, markerte seg på landslaget allerede i 1962. Spilleren, som er regnet som en av de beste engelske midtbanespillerne noensinne, var markant på landslaget gjennom hele 1960-tallet. Også [[Bobby Moore]] var av brasilianske [[Pelé]] regnet blant de beste forsvarsspillerne han hadde møtt. I tillegg kom flere spillere ut i full blomst under Ramsey. Målvakten [[Gordon Banks]] var blant dem, og ble senere regnet som 1900-tallets nest beste keeper av [[International Federation of Football History & Statistics|IFFHS]] (etter russeren [[Lev Jasjin]]). Midtbanespilleren [[Martin Peters]] ble omtalt av Ramsey som «ten years ahead of his time».<ref>[http://www.independent.co.uk/news/people/profiles/martin-peters-i-cant-see-us-ending-44-years-of-hurt-1924707.html Martin Peters: I can't see us ending 44 years of hurt] - The Independent, 21. mars 2010, hentet 5. januar 2013</ref>

[[Fil:Argentina 1966 rattin.jpg|thumb|upright|Antonio Rattín blir vist ut for Argentina mot England under [[VM i fotball 1966|VM i 1966]].]]Englands første [[EM i fotball|EM]]-kvalifisering, til [[EM i fotball 1964|EM i 1964]], gikk heller dårlig for engelskmennene. Turneringen ble avgjort av kvalifisering på cupmetode med hjemme- og bortekamper. I første runde møtte England nabolandet Frankrike. Uavgjort hjemme ble fulgt opp av 2–5 borte, noe som gjorde at England røk ut. Heller ikke Frankrike kom langt i turneringen.<ref>[http://en-maktoob.news.yahoo.com/france-started-strong-in-the-euros.html Euro 2012 team preview: France] Yahoo News, 11. juni 2012, hentet 12. januar 2013</ref> Det var ingen kvalifisering til [[VM i fotball 1966|VM i 1966]], siden England var arrangør. Dette mesterskapet gikk imidlertid langt bedre for England. De begynte med uavgjort mot Uruguay før de slo {{F|Mexico}} og deretter fikk sin hevn mot Frankrike med 2–0. England var dermed videre til kvartfinalen, hvor de møtte Argentina. Kampen ble hard, og stemningen mellom lagene amper (se [[#Rivalisering|Rivalisering]]), og den argentinske spilleren [[Antonio Rattín]] ble noe kontroversielt utvist. England vant 1–0 etter mål av angriperen [[Geoff Hurst]]. Hurst var egentlig et alternativ til [[Jimmy Greaves]] og [[Roger Hunt]], men da Greaves fikk et kutt som satte ham ut mot Argentina, ble Hurst valgt ut.

[[Fil:Alan Ball (cropped).jpg|thumb|upright|Alan Ball i 2004, var med sine 21 år under fotball-VM 1966, englandstroppens yngste spiller.]]
Deretter møtte England et svært spennende Portugal med [[Eusébio]] i semifinalen. Bobby Charlton scoret to mål, mens Eusébio scoret Portugals eneste. Dermed var England for første gang i en VM-finale hvor {{F|Vest-Tyskland}} ventet. Kampen ble intens; [[Helmut Haller]] tok ledelsen for Vest-Tyskland etter 12 minutter etter en forsvarstabbe, før Hurst utliknet etter 18 minutter på hodet, og det ble et mål til hvert lag etter 90 minutter. I ekstraomgangene skjedde noe svært kontroversielt da Hurst skjøt en ball opp i tverrliggeren og ned på [[mållinje]]n. Den [[sveits]]iske dommeren og den sovjetiske linjemannen diskuterte (på tross av manglende felles språk) seg frem til at ballen hadde vært inne. Dette ble et hett tema i lang tid, særlig i England. Hurst selv innrømmet i 2011 at ballen ikke var over streken.<ref>[http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/sport/football/2915942/Sir-Geoff-Hurst-It-didnt-cross-the-line.html Hurst: It didn’t cross the line] - The Sun, 12. januar 2011, hentet 31. desember 2012</ref> Hurst scoret imidlertid et mål til, og dermed vant England 4–2 og ble verdensmestere. Midtbanespilleren [[Alan Ball]] var for øvrig troppens yngste spiller i en alder av 21 år, og fikk siden en innholdsrik karriere både på banen og senere som trener.<ref>[http://www.theboltonnews.co.uk/news/1355860.local_lad_was_a_world_beater/ TheBoltonNews.co.uk – Local lad was a world beater] (Av Anna Youssef. Publisert 26. april 2007, besøkt 20. januar 2013)</ref>

Foran [[EM i fotball 1968|EM i 1968]] ble det britiske mesterskapet trukket frem igjen, England vant dette og kom til kvartfinalen i EM. Der møtte de Spania for første gang i mesterskap siden 1950. Denne gangen vant England. I semifinalen møtte England {{F|Jugoslavia}}, hvor selve kampen ble regnet for å være blant de mest brutale i Englands historie med mye stygt spill. England tapte kampen 1–0 etter et mål i det 86. minutt. Tre minutter senere ble [[Alan Mullery]] den første engelske spilleren som ble utvist (men ikke den første som fikk rødt kort, da røde kort ble innført først  i VM i 1970).<ref>[http://www.guardian.co.uk/sport/2009/jun/06/england-first-red-card-mullery 5 June 1968: Ramsey pays for England's first ever red card] The Guardian, 6. juni 2009, hentet 12. januar 2013</ref><ref>[http://www.footballnetwork.org/dev/footballfun/records_worldcup_displinary.asp World Cup Records - Disiplinary] {{Wayback|url=http://www.footballnetwork.org/dev/footballfun/records_worldcup_displinary.asp |date=20110526095936 }} - Footballnetwork, hentet 15. januar 2013</ref> England slo deretter Sovjetunionen i bronsefinalen og ble tildelt nok en medalje. En spiller som fikk sin debut i 1969 og som senere etablerte seg mer eller mindre fast i forsvaret til England var [[Liverpool FC|Liverpool]]-spilleren [[Emlyn Hughes]].