Redigerer Engelsk litteratur (avsnitt)

== Jakobinsk litteratur ==
[[Fil:Every Man in his Humour title page 1616.jpg|thumb|upright|Titelsiden til [[Ben Jonson]]s drama ''Every Man in his Humour'', 1616 – samme år som Shakespeare døde.]]
Etter at Shakespeare døde i [[1616]], ble poeten og dramatikeren [[Ben Jonson]] den ledende litterære skikkelsen i den jakobinske tiden. Jonsons karakterer legemliggjør teorien om [[humoralpatologi]]: samtidens leger mente å vite at personligheten ble styrt av sammensetningen av legemets fire «humorer», det vil si væsker (blod, slimvæske, svart galle og gul galle) som igjen samsvarte med de fire elementene i universet (luft, vann, ild og jord). Jonson anvendte denne personlighetstypologien i stor grad, og hans stykker preges derfor av karikerte «typer». Han var dog en stilmester og en briljant satiriker. I sin komedie ''[[Volpone]]'' ([[1606]]) viste han hvordan en gruppe svindlere blir lurt av en spesielt flink svindelmaker, laster ble straffet med laster, og dyd får sin belønning.

Andre som fulgte Jonsons stil var blant annet [[Francis Beaumont|Beaumont]] og [[John Fletcher|Fletcher]] som sammen skrev komedien ''The Knight of the Burning Pestle''. Komedien drev gjøn med den voksende [[middelklasse]]n og spesielt de nyrike som pretenderte å diktere den litterære smak uten særlig kjennskap til litteratur i det hele tatt. Handlingen består av et par kjøpmenn som krangler med profesjonelle skuespillere for å få deres illitterære sønn til å spille hovedrollen i et drama. Han blir en omflakkende ridder som passende nok har en brennende [[fruktemne|pistill]] som [[våpen (heraldikk)|våpenskjold]]. Ved å forsøke å vinne en prinsesses hjerte blir den unge mannen like latterlig som ''[[Don Quijote]]''. De viste her hvordan [[føydalisme]]n og [[Ridder|ridderskapet]] var blitt forvandlet til snobberi, og hvordan den nye samfunnsklassen pyntet seg for å fremvise sin status.

En annen populær teaterstil i løpet av tiden under kong Jakob I var [[hevndrama]]et eller revansjeskuespillet, popularisert av [[John Webster]] og [[Thomas Kyd]]. [[George Chapman]] skrev noen finurlige hevndramaer, men huskes også for sin berømte oversettelse av [[Homer]] som fikk sterk innflytelse på senere engelsk litteratur og som inspirerte [[John Keats]] til å skrive en av sine beste sonetter.

Den såkalte [[kong James' bibel|kong Jakob-Bibelen]], et av de mest massive oversettelsesprosjektene i engelsk historie, begynte i [[1604]] og ble fullført i [[1611]]. Den representerer kulminasjonen av bibeloversettelser i England, som begynte med arbeidet til [[William Tyndale]] ([[1494]]–[[1536]]). King James Version ble standardbibelen for [[den engelske kirke]], av noen betraktet som det viktigste engelske litterære verk noensinne. Prosjektet ble ledet av kongen selv og 47 lærde. Selv om det har vært mange andre engelske oversettelser, noen mer nøyaktige, er det likevel mange som foretrekker denne versjonen for dens estetiske kvaliteter, med poesi som mimer de opprinnelige hebraiske versene.

[[Fil:John Donne BBC News.jpg|thumb|right|upright|[[John Donne]], den fremste av de [[Metafysisk poesi|metafysiske poetene]].]]
{| class="toccolours" style="float: left; margin-left: 1em; margin-right: 1em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:23em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
If they be two, they are two so

As stiff twin compasses are two; 
 
Thy soul, the fixed foot, makes no show 

To move, but doth, if th' other do.
|-
| style="text-align: left;" | Strofe 7 fra John Donnes «A Valediction: Forbidding Mourning»<ref>[http://www.cummingsstudyguides.net/Guides3/Valediction.html#Stanza7 Forklaring på diktet]</ref>
|}
Ved siden av den ruvende Shakespeare var de viktigste poetene på tidlig 1600-tall [[John Donne]] og de andre [[Metafysisk poesi|metafysiske poetene]]. Metafysisk<ref group="Note">Metafysisk er her et tilfeldig, negativt ladet begrep gitt av [[Samuel Johnson]] i verket ''The Lives of Cowley'' (1744): idet han beskriver begynnelsen på 1600-tallet da det ''«appeared a race of writers that may be termed the metaphysical poets»'', og har ikke nødvendigvis med [[metafysikk]] å gjøre</ref> poesi var påvirket av den kontinentale barokken, og emneområdet var både kristen mystikk og erotikk. Denne poesien tok i bruk ukonvensjonelle eller «upoetiske» bilder, som for eksempel en [[passer]] eller en [[mygg]] for å oppnå overraskende effekter. I «A Valediction: Forbidding Mourning», en av Donnes ''Sanger og sonetter'', representerer passerbeina to elskende. Kvinnen som venter hjemme er sirkelens senter, mens det andre passerbeinet er hennes elskede som seiler vekk. Desto større avstanden er, desto mer lener passerbeina seg mot hverandre: atskillelsen får kjærligheten til å vokse seg større. Paradokset eller selvmotsigelsen er en konstant i dette diktet, hvor frykt og uro også gjenspeiler at tidens åndelige verdensbilde var blitt forstyrret av nye [[geografi]]ske og [[vitenskap]]elige oppdagelser, og en verden som ikke lenger var [[universet]]s sentrum. I tillegg til Donnes metafysiske poesi var 1600-tallet også kjent for sin barokkpoesi. Denne poesien hadde samme formål som billedkunsten i perioden: barokkstilen er luftig, dramatisk, episk og religiøs. Mange av disse poetene var åpent [[katolisisme|katolske]] (spesielt [[Richard Crashaw]] ([[1613]]–[[1649]]) og skrev poesi for den katolske [[motreformasjonen]] i den hensikt å skape en overhøyhet og mystikk som de håpet skulle overbevise [[Protestantisme|protestanter]] tilbake til den «sanne» tro.