Redigerer Enevelde (avsnitt)

== Eneveldet i Danmark-Norge ==
{{Utdypende|Enevoldsarveregjeringsakten}}
Eneveldet i [[Danmark-Norge]] ble innført under Frederik III i 1660 etter en serie politiske uroligheter i Danmark. Kongen tvang da det danske riksrådet til å gi opp sin rett til å velge konge. Fra  kongenes side hadde det lenge vært argumentert med at Norge var deres arverike, og at det danske riksrådet ikke hadde rett til å velge konge for Norges del. Det var imidlertid mange i det danske riksrådet som nektet for dette og tok frem [[Christian III av Danmark og Norge]] håndfestning fra 1536  der Norge ble omtalt som en del av det danske riket, men det var ikke uvanlig at dansk-norske konger ikke fulgte sine håndfestninger, og denne håndfestningen var ingen unntak. En av kongens argument for at Norge var hans personlige arvekongedømme var [[Bergenstraktaten]] fra 1450.  
[[Fil:Dok-9 Arveenevoldsregjeringsakten 1661.TIF|thumb|Arveenevoldsregjeringsakten av 1661 hvor de norske stender aksepterer eneveldet som styreform. Riksarkivet.]]
1660 falt det danske stendermøtet til fote og overlot til kongen å skape en ny konstitusjon. Kongen valgte eneveldet i en erklæring av 10. januar 1661, som de ledende menn  Danmark måtte undertegne. Den 7. august 1661 underskrev representantene for de norske stendene en tilsvarende erklæring. Eneveldet besto for Norges vedkommende inntil 17. mai 1814.

I Danmark besto eneveldet inntil det opphørte ved en fredelig [[Marsrevolusjonen (Danmark)|revolusjon]] i 1848 etter [[Christian Frederik|Christian VIII]]s død.