Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

===Utvikling av storindustri===
[[Fil:Factory Buildings for Norsk Hydro in Tinn.jpg|mini|[[Norsk Hydro]]s fabrikker for produksjon av kunstgjødsel på [[Rjukan]] i [[Tinn (kommune)|Tinn]] rundt 1912.{{byline|Magnus Himberg}}]]

Fra tidlig 1900-tall skjedde det flere store industrietableringer i Norge. Disse var i stor grad basert på [[elektrokjemi]], men også annen industri der elektrisk kraft inngikk i produksjonen. Noen av de første var [[Borregaard]], som ble etablert i [[Sarpsborg]] med produksjon av [[cellulose]] og [[papir]]. Her ble [[Borregaard kraftverk]] bygget for å forsyne fabrikken. I 1909 var dette landets største industriarbeidsplass.

Andre store industrietableringer var [[Odda Smelteverk]], som i 1906 startet produksjon av [[kalsiumkarbid]] og derivatene [[kalsiumcyanamid]], [[dicyandiamid]] og [[hydrogencyanamid]]. Like ved Odda, i Tyssedal, ble også [[Boliden Odda AS|Det Norske Zinkkompani A/S]] og [[Tinfos Titan & Iron]] etablert. Her ble store vannkraftstasjoner som [[Tyssedal kraftanlegg|Tysso I]] og [[Skjeggedal kraftverk]] bygget. I nabokommunen [[Sauda]] ble også store industrietableringer igangsatt på omtrent samme tid, der [[Sauda Smelteverk]] kom i drift i 1923.

Den klart største kraftkrevende industribedriften ble [[Norsk Hydro]], med oppstart i 1905. [[Sam Eyde|Samuel Eyde]] (1866–1940) stod bak finansieringer av virksomheten, mens fysiskkprofessor [[Kristian Birkeland]] (1867–1917) utviklet en prosess for utvinning av nitrogen fra luften. Denne energikrevende prosessen ble kjent som [[Birkeland-Eyde-prosessen]], der [[kalksalpeter]] som brukes som [[gjødsel]], er sluttproduktet. For å skaffe elektrisk kraft ble først [[Svelgfoss kraftverk]] ved [[Notodden]] bygget ut og en fabrikk etablert like ved. Noen få år senere ble [[Vemork|Vemork kraftstasjon]] bygget i 1911 i [[Rjukan]], og lenger ned i dalen ble fabrikker etablert. Senere ble [[Haber-Bosch-prosessen]] utviklet av [[IG Farben]] i Tyskland. Denne metoden var mer effektiv enn den Hydro hadde utviklet, og dermed gikk Hydro i kompaniskap med IG Farben for å kunne benytte seg av deres prosess.

Norske myndigheter var på denne tiden skeptiske til at internasjonale storbedrifter ville etablere seg i Norge, og basere sin virksomhet på kjøp av vassdrag for elektrisitetsproduksjon. For at ikke utenlandske eiere skulle få kontroll over vannfallene, ble [[konsesjonslovene]] vedtatt av Stortinget. En viktig del av disse lovene er [[hjemfall]], som ble vedtatt i 1909. Hjemfallsordningen innebærer at privat eierskap av fallrettigheter bare tillates i et begrenset antall år; etter utløp av konsesjonen skal deretter staten overta fallrettighetene.<ref>[[#STK|Thue, Lars: ''Statens kraft 1890-1947'' side 68-70.]]</ref> Selv om disse lovene var strenge og skulle favorisere norsk industri, skjedde det flere industrietableringer ved hjelp av utenlandsk kapital frem til 1920-årene. På grunn av landets mange fossefall var vannkraften billig å bygge ut og ga stor lønnsomhet.<ref name="EF">{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.energifakta.no/documents/Miljo%20og%20velferd/Samfunn/Historie.htm | tittel=Vannkraft og elektrisitet i historisk perspektiv | besøksdato=13. mai 2016 | utgiver=Energi Norge | arkivdato=2011-02-10 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20110210072601/http://www.energifakta.no/documents/Miljo%20og%20velferd/Samfunn/Historie.htm }}</ref>