Redigerer Elvis Presley (avsnitt)

=== Gjennombrudd, 1956–1958 ===
I november 1955 var Presley blitt for stor for lille ''Sun'', og Sam Phillips gikk med på å selge Presley og alle sangene hans til [[RCA Victor]] for {{formatnum:35000}} amerikanske dollar. Selv mottok han {{formatnum:5000}} amerikanske dollar for å skifte selskap. Men samtidig inneholdt avtalen en [[klausul]] om redusert royalties for Presley i en periode, slik at det på mange måter kan sies at Elvis selv kjøpte seg fri fra sitt gamle plateselskap. Likevel var avtalen såvidt god at Elvis raskt ble den mest betalte artisten noensinne. Presleys studioband i RCA besto hovedsakelig av de opprinnelige musikerne: Scotty Moore, Bill Black og D. J. Fontana på [[trommer]]. D.J. Fontana hadde begynt å spille for Presley på ''live''-opptredener i ''Sun''-tiden, men ble først fast fra RCA-tiden. Etter hvert ble ''[[The Jordanaires]]'' fast backinggruppe på vokalsiden. I studio var det blant annet Steve Sholes og [[Chet Atkins]] som styrte spakene ved innspillingen. Flere kjente musikere var innom studio og bidro til å skape den såkalte «Elvis-''sound'''en». Eksempelvis kan nevnes Floyd Cramer ([[piano]]) og Boots Randolph ([[saksofon]]). Overgangen til RCA sammenfalt med Presleys virkelige internasjonale gjennombrudd. Med lanseringen av kjempehiten «Heartbreak Hotel» ble Elvis Presley en verdenssensasjon nærmest over natten. Men suksessen var delt. I en del konservative kretser ble han ansett som en trussel mot god moral og musikksmak. Hans utfordrende TV-opptredener var kontroversielle i samtiden. Han ble betegnet som en opprører; idolisert av ungdommen, uglesett av foreldregenerasjonen.

I perioden 1956–1959, selve [[gullalder]]en for rock'n'roll, dominerte Presley hit-listene med den ene suksessen etter den andre: «[[Heartbreak Hotel]]», «[[Blue Suede Shoes]]», «I Want You I Need you I Love You», «[[Hound Dog]]», «[[Don't Be Cruel]]», «[[Love Me Tender (sang)|Love Me Tender]]», «Love Me», «Too Much», «[[(Let Me Be Your) Teddy Bear]]», «[[All Shook Up]]», «[[Jailhouse Rock (sang)|Jailhouse Rock]]», «Wear My Ring Around Your Neck», «Hard Headed Woman», «[[King Creole (sang)|King Creole]]», «[[One Night]]», «[[I Got Stung]]», «A Fool Such As I», «I Need Your Love Tonight» og «A Big Hunk o'Love». I en rekke tilfeller var begge sider av singelplatene inne på topp 10-listen samtidig, noe som gjorde at han er registrert med færre førsteplasser enn det som salgstallene egentlig skulle tilsi. Denne tendensen avtok etter hvert, men også i 1960-årene var der eksempler på at delt oppmerksomhet mellom A- og B-side fratok ham en opplagt førsteplass, som i tilfellene «Little Sister»/«His Latest Flame» og «[[Can't Help Falling in Love]]»/«Rock-A-Hula Baby» i 1961 og 1962.

Elvis selv spilte [[akustisk gitar|akustisk]] [[rytmegitar]] på mange av platene sine i disse første fire årene. På «One Night» spilte Elvis på Scotty Moores [[elektrisk gitar|elektriske gitar]], og platen er således nærmest et solo-produkt fra Elvis sin side. Han spilte piano på blant andre «Love Me», «Playing for Keeps» og «Wear My Ring Around Your Neck», og [[bassgitar]] på «Baby I Don't Care».