Redigerer Elias Zoghby (avsnitt)

===Erkebiskop===
I 1968 ble han utnevnt til erkebispedømmet Baalbek, et av syv melkittiske erkebispedømmer i Libanon. Han ble innsatt i embedet 9. september 1968, og ledet sitt lille kirkedistrikt i [[Bekaadalen]] gjennom [[den libanesiske borgerkrig]]. I 1982 ble han kidnappet av pro-iranske terrorister.<ref name="Z 98 7">Zoghby (1998), s. vii</ref>

Hans fratreden ble innvilget i 1988; han var da 75 år gammel.

Elias Zoghbi ble kjent med det såkalte «Zoghbi-initiativet», som ble antatt av den melkittiske gresk-katolske kirkes Hellige Synode.<ref>[http://www.melkite.org/sa3.htm „A Call For Unity - the Melkite Synod“] {{Wayback|url=http://www.melkite.org/sa3.htm |date=20080724084925 }}, 20. september 1996</ref>

Zoghbis syn på emner som katolsk-ortodoks «dobbel kommunion» og oppløsningen av ekteskap var kontroversielle. Kritikere kalte ham sin kirkes ''[[enfant terrible]]'', mens tilhengere så ham som en energisk visjonær som arbeidet for å forene østkirkene.<ref>Yevikc (1994)</ref>

Hans publikasjoner, som «Tous Schismatiques?» («Are We All Schismatics?») og hans essays «The Desire for Christian Unity»<ref>[http://cathedraunitatis.wordpress.com/2007/11/15/the-desire-for-christian-unity/ „The Desire for Christian Unity“], Eirenikon Editor, 15. november 2007</ref> og «Christian Unity Involves the Whole Church» fikk stor gjenklang. Suzane Aboueid publiserte en biografi om Elias Zoghbi med tittelen «Ecumenical Reflections» hos ''Eastern Christian Publications''.<ref>[http://cathedraunitatis.wordpress.com/2008/01/18/archbishop-elias-zoghby-1912-2008/ „Archbishop Elias Zoghby (1912-2008)“], Eirenikon Editor, 18. januar 2008</ref>

Han ble bisatt i St. Paul-basilikaen i [[Harissa]].