Redigerer Elektrisk motor (avsnitt)

=== Videre utvikling av anvendbare motorer ===
I årene fra 1837 til 1866 ble det tatt ut hele 100 patenter på elektriske motorer bare i England. I hele verden ble det tatt ut tusenvis av patenter. Det skulle vise seg å ta lang tid før noen greide å overgå Jacobi når det gjaldt ytelsen for en elektrisk maskin.<ref name="MD" />

Det skjedde stadige forbedringer av elektriske motorer, men det var et fundamentalt problem med disse; den høye vekten og kostnadene for batteriene. Dette ble også motivasjonen for å lage en funksjonell generator som kunne forsyne motorer med elektrisitet. I 1850 skrev R. Hunt i ''British Philosophical Magazine'' at en elektrisk motor, selv under de beste forhold, er 25 ganger mer kostbar enn en dampmaskin for å gjøre det samme arbeidet.<ref name="MD" />

I 1841 utlovet [[Det tyske forbund]] en pris på 100&nbsp;000 [[gulden]] til den som konstruerte en elektrisk motor som kunne utføre et arbeid billigere enn en hest, en dampmaskin eller et menneske. Ingen fikk denne prisen. Det viste seg umulig å få til noe slikt uten at en vellykket generator ble konstruert, noen som skal vise seg å ta enda 25 år å få til.<ref name="MD" />

[[Fil:PSM V18 D509 Electric induction coil.jpg|thumb|Grammes ringanker med viklingene (B) som har forbindelse ut til kommutatoren via kobberlederne (R).]]

[[Fil:Grammescher Ring.png|thumb|Stilisert tegning som forklarer prinsippet for Grammes ringanker.]]

En ny stor forbedring av konstruksjonen av elektriske motorer kommer med den tyske oppfinneren og industrimannen [[Werner von Siemens]] ([[1816]] – [[1892]]), som i 1856 konstruerer en maskin med såkalt ''dobbel-T ankerviklinger''. I denne maskinen er rotorens viklinger plassert i spor langs rotorens omfang. Denne konstruksjonen er så vellykkede at alle andre tidligere løsninger forsvinner helt i løpet de neste årene. Denne løsningen med spor for viklingene brukes fremdels for nesten alle elektriske maskiner. Ti år senere finner Siemens opp en vellykket dynamo (likestrømsgenerator). Med denne oppfinnelsen begynner utviklingen av elektriske maskiner for praktisk anvendelse virkelig å ta fart.<ref name="MD2">{{Kilde www| forfatter=Martin Doppelbauer | url= http://www.eti.kit.edu/english/1376.php |tittel= The invention of the electric motor 1800-1854 – A short history of electric motors - Part 2 | besøksdato= 11. januar 2015 | verk=  |utgiver=Karlsruher Instituts für Technologie (KIT) | arkiv_url= |arkivdato= |sitat= }}</ref> Werner von Siemens
er for øvrig kjent som grunnleggeren av det tyske industrikonsernet [[Siemens]].

En stor ulempe med dynamoen til Siemens med dobbel-T anker er at den produserer pulserende spenning. Den belgiske oppfinneren og ingeniøren [[Zénobe Gramme]] ([[1826]] – [[1901]]) løser dette problemet med den såkalte ''ankerring'', som gir ut en jevn likespenning. Konstruksjonen som han kom med i 1871 hadde viklinger som var sammenkoblet på en slik måte som bildet øverst til høyre viser. Prinsippet er vist i figuren rett nedenfor som viklinger rundt en torus. Fra hver viklingsspole fører det forbindelser til segmenter på kommutatoren. Det blir indusert like stor spenning i den øverste halvdelen av ringen som i den nederste, og som figuren viser blir spenningen hentet ut av børstene ved posisjonene -B og +B.<ref name="DNTO225">[[#DNTO|Georg Lütken: ''Anvendelser af Elektriciteten i den nyere Tid'' side 225.]]</ref> Produksjonen av denne dynamoen er en sterk konkurrent til Simens' dynamo.<ref name="MD2" /> Årsaken til forbedringen er konseptet som er kjent som ''distribuerte viklinger'', noe som blir omtalt lenger ned i artikkelen.

Enda en videreutvikling av dobbel-T anker-maskinen er oppfinnelsen av ''ankertrommel''-motoren til tyskeren [[Friedrich von Hefner-Alteneck]] ([[1845]] – [[1904]]). Denne utviklingen gjøres i årene 1872 – 1875, og består av at viklingene legges i spor aksielt langs en sylindrisk rotor.<ref name="MD2" /> Dette var en forbedring av Grammes ankerring, fordi denne ikke hadde en stor del av viklingene på innersiden av rotoren der det uansett ikke blir indusert noe spenning.<ref name="DNTO225" /> Grammes og von Hefner-Altenecks oppfinnelser er også viktige bidrag til utviklingen av elektriske motorer.

Neste milepæl mot en vellykket elektrisk motor er franskmannen [[Auguste Pellerin]]s ide med laminert blikk istedenfor massivt jern i motorens stator og rotor. Ideen går ut på at tynne plater av stål med isolasjon i mellom settes sammen til å danne motorens magnetiske krets. Dette kalles for laminert blikk. Hensikten med dette var å unngå ''[[virvelstrøm]]mer'', som fører til redusert virkningsgrad. Imidlertid blir ikke denne oppfinnelsen satt ut i produksjon av Pellerin selv. Med disse konseptene er alle konstruksjonsdetaljene for en moderne elektromotor på plass. Imidlertid er det oppfinnelsen av vekselstrømsmotorer og -generatorer som fører frem til dagens moderne elektriske kraftsystemer.<ref name="MD2" /> Problemet med virvelstrømmer blir for øvrig forklart mer inngående lenger ned.