Redigerer Elektrisk isolator (avsnitt)

===Elektrisk ledning ===
Et elektrisk isolasjonsmateriale kjennetegnes ved tilnærmet fravær av ledningsevne. Elektrisk [[Elektronisk båndstruktur|båndteori]] (en gren av fysikken) sier at en ladning kan transporteres hvis det finnes energinivåer der elektroner kan [[Eksitasjon|eksiteres]]. Dette gjør at elektronene kan motta energi for derved å bevege seg gjennom en leder, for eksempel et [[metall]]. Hvis ingen slike tilstander er tilgjengelige, er materialet en isolator.

Det er vanlig å oppgi resistiviteten for isolasjonsmaterialer i enheten Ω·m. Typisk vil resistiviteten for vanlige isolasjonsmaterialer ligge i området 10<sup>10</sup> til 10<sup>15</sup> Ω·m.<ref>[[#L|Larsen: ''Elektromaterialer'' side 66.]]</ref>

De fleste isolatorer har et stor ''[[båndgap]]''. Dette fordi ''valensbåndet'' som inneholder de elektronene som har høyest energi er fullt, samtidig som det er et stort energigap som skiller dette båndet fra det neste båndet over det. Det er alltid en viss spenning, den såkalte ''gjennomslagsspenningen'' som gir elektroner nok energi til å bli eksitert inn i dette båndet. Om denne spenningen blir overskredet vil materialet opphører å være en isolator, og ladning begynner å passere gjennom det.

Materialer som mangler elektroner som kan lede strøm, er isolatorer hvis de også mangler andre mobile ladninger i tillegg. Hvis for eksempel en væske eller gass inneholder [[ion]]er, kan disse bringes til bevegelse som en elektrisk strøm, og materialet er da en leder. [[Elektrolytt]]er og [[Plasma (fysikk)|plasmaer]] inneholder ioner og fungerer som ledere uavhengig av om elektroner er involvert i en strømflyt.