Redigerer Eldfell (avsnitt)

== Tiltak for å avkjøle lavastrømmen ==
[[Fil:Steam rising from water-cooled lava flows, Heimaey.jpg|thumb|right|Damp stiger til værs der sjøvann blir brukt til å avkjøle lavastrømmen.]]
Muligheten for at lavastrømmen kunne stenge havnen var den største trusselen som innbyggerne sto overfor. En mulig plan som ble overveid dersom havnen ble stengt, var å lage en kanal gjennom en lav sandtunge på nordsiden av øya for å lage en ny åpning inn i havnen, men det ble spekulert i at dette ikke ville bli nødvendig dersom hastigheten på lavastrømmen kunne reduseres. Strømmer av lava hadde tidligere blitt bremset i [[Hawaii]] og på [[Etna]] ved å kjøle med vann, men i disse tilfellene hadde det vært i svært liten skala, og med varierende hell. Forøvrig beregnet Páll Zóphóníasson at det burde være relativt enkelt å størkne lavastrømmene ved å sprøyte med rikelige mengder sjøvann.

Det første forsøket på å bremse strømmen av lava ved å spyle forkanten med sjøvann, begynte den [[7. februar]], og selv om vannvolumet var relativt beskjedent med 100 l/sekund, hadde det merkbar virkning. Kjølingen av lavaen gikk sakte, men oppnådde maksimal effekt siden nesten alt vannet ble omdannet til [[Vanndamp|damp]]. Straks effekten av avkjølingen hadde vist seg, økte innsatsen med å bremse og til slutt stanse strømmen av lava.

Tidlig i mars ble pumpekapasiteten økt da en stor klump av krateret brakk løs fra toppen av Eldfell og sakte gled på toppen av lavastrømmen nedover mot havnen. Klumpen, som fikk navnet ''Flakkarinn'' («Vandreren» på norsk), ville ha utgjort en alvorlig trussel mot havnen dersom den hadde nådd helt ned, og oppmudringsbåten ''Sandey'' ble bragt inn den [[1. mars]] for å forhindre dette. Professor Sigurgeirsson ga råd til pumpemannskapene om hvordan de best kunne bremse lavastrømmen på den mest effektive måten. Omsider delte klumpen seg i to mindre biter som begge stoppet rundt 100 meter fra havnemunningen.

Den påfølgende lava-kjøleaksjonen var det mest ambisiøse som noensinne hadde blitt iverksatt. ''Sandey'' hadde kapasitet til å sprute opp til 400 kubikkmeter sjøvann per time på den fremrykkende lavastrømmen, og et rørsystem ble lagt på toppen av lavaen for å fordele sjøvannet over et så stort område som mulig. Støtteverk i tre for rørsystemet tok fyr der lavaen var på sitt varmeste, og selv aluminiumsstøtteverk smeltet. Selve rørene ble forøvrig forhindret fra å smelte av det kalde sjøvannet som flommet gjennom dem. Opp mot 1,2 [[hektar]] av lavastrømmen kunne med dette nedkjøles på en gang med det resultat at interne barrierer ble skapt direkte inne i lavastrømmen, som størknet og dynget sammen oppå seg selv.

[[Fil:Lava flow advances down a Heimaey street.jpg|thumb|left|Størknet lava inne i byen, nesten 4 måneder etter at den sluttet å bevege seg.]]
Arbeidet som måtte til for å legge rørledningene over den aktive lavaen var ekstremt farlig, med dårlig sikt på grunn av den store mengden med damp. Grove spor ble laget oppå lavastrømmen ved å planere tefra, men disse sporene ble fort ujevne og flyttet seg flere meter pr dag. Arbeiderne brukte bulldozere og privatradioer for å flytte seg framover gjennom dampen i arbeidet med å legge ned flere rørledninger. Arbeiderne kalte seg selv ''selvmordslaget'' og presterte å legge rørledninger opp til 130 meter innover fra fronten av lavastrømmen direkte oppå den fremrykkende lavaen. Selv om flere fikk mindre brannskader, ble likevel ingen alvorlig skadet.

Ved utgangen av mars hadde en femtedel av byen blitt dekket av lavastrømmene, og større pumpekapasitet var nødvendig. 32 pumper, hver med en kapasitet på opptil 1&nbsp;000 liter i sekundet, ble brakt inn fra [[Amerikas forente stater|USA]]. Etter at disse ble satt i sving, bremset lavastrømmen drastisk og stoppet til slutt helt opp. Svikt i pumpeakslingene ble et problem etter noen få uker, sannsynligvis på grunn av at pumpene var konstruert for å pumpe olje og ikke sjøvann, og nye og forbedrede akslinger måtte tilvirkes i [[Reykjavík]] og deretter bringes inn.

Et bemerkelsesverdig fenomen ved kjøleoperasjonen var avsetningen av store mengder [[salt]] der sjøvannet ble sprøytet på lavaen. Store flater av lavastrømmen hadde utstrakte hvite skorper, og det ble antatt at opp i mot 220&nbsp;000 [[tonn]] salt totalt ble avsatt.