Redigerer El (guddom) (avsnitt)

=== Ugarittiske tekster ===
For [[kanaan]]ittene var Eli eller Il øverste gud, far til menneskeheten og alle vesener.<ref>Kugel, James L (2007), s. 423</ref> El var far til mange guder, men de viktigste var Hadad, Yam, og Mot, som alle hadde likhetstrekk med de [[Gresk mytologi|gresk]]-[[Romersk mytologi|romerske]] gudene [[Zevs]], [[Poseidon]] og [[Hades]].

Tre lister over gudeverdener er funnet i Ugarit. De begynner med de fire gudene ''’il-'ib'' (som ifølge Cross<ref>Cross, Frank Moore (1973), s. 14.</ref> er navnet på en generisk form for guddom, kanskje folkets guddommelige [[stamfar]]), ''Ēl, Dagnu'' (Dagon), og ''Ba’l Ṣapān'' (Haddu eller Hadad). Selv om Ugarit hadde et stort tempel innviet til Dagon og et annet til Hadad, fantes det ikke noe eget tempel for Ēl.

Ēl er kalt på nytt og på nytt for ''Tôru ‘Ēl'' («Okse Ēl» eller ''«okseguden»). Han er bātnyu binwāti'' («Skaperen av alle vesener»), ''’abū banī ’ili'' («far av gudene»), og ''‘abū ‘adami'' («menneskets far»). Han er ''qāniyunu ‘ôlam'' («Den evige skaper»), entitet ''‘ôlam'' opptrer i hebraisk form i det hebraiske navnet for Gud, ''’ēl ‘ôlam'', «evige Gud», i ''[[Første Mosebok]] 21.33''.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=21 Første Mosebok 21.33] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=21 |date=20111116100749 }}: «Abraham plantet en [[tamarisk]] i Be'er-Sjeba, og der påkalte han Herren, den evige Gud».</ref> Han er ''ḥātikuka'' («din patriark»). Ēl er den gråskjeggete gamle, full av visdom, ''malku'' («konge»), ''’abū šamīma'' («årenes far»), og ''’ēl gibbōr'' («Ēl krigeren»). Han er også navngitt som ''lṭpn'' som man ikke har funnet noen betydning i, ulikt gjengitt som Latpan, Latipan, eller Lutpani.<ref>Forsøksvis oversettelse som «lik-ansikt» i Strongs ''Hebrew Concordance''</ref>

Den mystiske ugarittiske teksten ''Sjakar og Sjalim''<ref>engelsk gjengivelse som Shachar & Shalim; Day, John: ''Yahweh and the gods and goddesses of Canaan'', Sheffield Academic Press 2002, s. 180</ref> forteller om hvordan (kanskje i begynnelsen av alle ting) hvordan Ēl kom til kysten og så to kvinner som bevegde seg støtvis opp og ned. Ēl begjærte dem begge og tok dem med seg, drepte en fugl ved å kaste en stang på den, og stekte den over et ildsted. Han ba kvinnene om å si fra til ham når fuglen var helt stekt, og deretter til å kalle ham enten som ektefelle eller som far, for han ville fra den tid av oppføre seg slik som de kalte ham. De hilste ham som ektefelle, og han lå da med begge, og de satte til verden Sjakar (daggry) og Sjalim (skumring). Igjen lå Ēl med sine hustruer som satte til verden «de nådige guder», «havenes kløyver», «havets barn». Navn på disse kvinnene er direkte gjengitt, men en del forvirrende titler i innledningen nevner gudinnen [[Asjera]] som ellers err Ēls fremste hustru og gudinnen Rahmaj («nådefulle»), ellers ukjent.<ref>[http://www.thaliatook.com/OGOD/rahmaya.html Rahmay(a)], dog uten referanser</ref>

I den ugarittiske Baal-syklusen introduseres El som bosatt på (eller i) fjellet Lel (Lel kan muligens bety «natt») ved to elvers utspring. Han bor i telt. ifølge flere tolkninger av teksten, noe som kan forklare hvorfor han ikke hadde noe tempel i Ugarit. De to elvene kan referere til virkelige elver, eller til de [[mytologi]]ske kildene til [[saltvann]] og [[ferskvann]], eller vannene over himmelen og vannene under jorden.

I episoden «Baals palass» inviterte Baal/Hadad «Athirats ([[Asjera]]s) 70 sønner» til et gjestebud i sitt nye palass. Antagelig er disse sønner av El, da de i de neste avsnittene synes å være guder (''’ilm''). De eneste sønnene til Ēl som er nevnt enkeltvis, er Yamm («hav»), Mot («død») og Ashtar, som kan være [[høvding]] for de fleste av Ēls sønner. Baal/Hadad er noen ganger kalt for «Ēls sønn» i stedet for som ellers «Dagans sønn», muligens på grunn av Ēls posisjon som gudenes stamfar.

Den fragmentariske teksten ''RS 24.258'' beskriver et gjestebud hvor El inviterte alle andre guder, men vanæret seg selv ved å bli stupfull og besvime i spy og ekskrementer, etter å ha konfrontert en ellers ukjent Hubbaj, «han med horn og hale».<ref>Rendsburg, Gary A. (1988): [http://jewishstudies.rutgers.edu/index.php?option=com_docman&task=doc_view&gid=64&Itemid=158 ''The Mock of Baal in 1 Kings 18:27'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF); Barstad, Hans M. (1984): [http://books.google.no/books?id=VJQ3AAAAIAAJ&pg=PA137&lpg=PA137&dq=RS+24.258&source=bl&ots=37hz3g90Er&sig=zFoNg8yqbL7KFO0bLHANrqTBJB8&hl=no&ei=pqwgTfndO82VOrrlta8J&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=5&ved=0CC4Q6AEwBA#v=onepage&q=RS%2024.258&f=false ''The religious polemics of Amos'']: ''studies in the preaching of Am 2, 7B-8; 4,1-13; 5,1-27; 6, 4-7; 8, 14''; Brill Archive, s. 137</ref>