Redigerer Eivind Groven (avsnitt)

=== Kunstnermiljø på Ekeberg i Østre Aker ===

På Ekeberg var det på 1920 og -30-tallet et aktivt kunstnermiljø rundt forfatteren [[Ingeborg Refling Hagen]] på plassen [[Nordjordet]]. Der ble det skapt ny kunst, drevet litteraturstudier og teaterarbeid. Ingeborg Refling Hagen var en eldre søster av Ragna Groven. Ingeborg satte den unge Eivind Groven i gang med å skrive scenemusikk til en oppførelse av [[Hans E. Kinck]]s skuespill ''Bryllupet i Genua'', som teatergruppa ''De unge'' sto bak.  Best kjent av denne musikken i dag er fløytekomposisjonen ''Solstemning'' som ble til på grunnlag av en av de tonesatte monologene i Kincks skuespill.<ref>Jf. Dalaker, Kydland og Lopotowska-Romsvik  (eds) 2013, s. 38 "today the best known piece from Groven's score to ''Bryllupet i Genua'' is ''Solstemning'' (Sun Mood)"</ref> I 2019 kom det ut en CD på selskapet Lawo med Marianne Beate Kielland. Hun synger der 29 romanser av Eivind Groven. Av disse er 7 til tekster fra ''Bryllupet i Genua''. Groven debuterte formelt som komponist i november 1926 og ble godt mottatt.

[[Fil:Wergeland.jpg|thumb|Groven tonesatte blant annet dikt av Henrik Wergeland]]
Kortromanene ''Marihand'' (1926) og ''[[Brudgommen]]'' (1927) av Ingeborg Refling Hagen inspirerte til musikk. Til den første skrev Groven et  klaververk på ca. 40 min., ''Marihand'', som ble urframført i 1928 og fikk fin omtale av [[Harald Sæverud]]. Det peker langt framover i produksjonen. (Marihand er navn på en viltvoksende orkide med en død og en levende rot som kan minne om hender. Lagt inn mot brystet skulle planten etter folketradisjonen lindre tungt hjerte.) ''Brudgommen'' dannet utgangspunktet for et symfonisk dikt av samme navn. Eivind Groven kom etterhvert til å komponere mye musikk til tekster av [[Hans E. Kinck]], Ingeborg Refling Hagen og [[Henrik Wergeland]]. Parallelt med det kompositoriske arbeidet fortsatte Groven å arbeide med og for folkemusikk. I 1927 gav han ut avhandlingen [[Naturskalaen]], der han blant annet viste at tonale og spilletekniske trekk ved seljefløyta har satt spor i norsk folkemusikk.