Redigerer Eirik Raudes Land (avsnitt)

== Tiden etter okkupasjonen ==
Etter dommen i Haag forsvant mye av den norske interessen for Grønland som arena for vitenskapelig utforskning, og ekspedisjoner hit ble ikke lengre prioritert like mye som før. Norge har ikke senere utfordret dansk suverentitet på hele eller deler av Grønland.

[[Andre verdenskrig]] medførte at Grønland fikk strategisk betydning. Bortsett fra en del mer eller mindre vellykkede etableringer av små værstasjoner på øya okkuperte ikke Tyskland hele eller deler av Grønland, selv om de hadde okkupert Danmark. Derimot besatte USA øya våren 1941. Miljøet rundt Gustav Smedal og Adolf Hoel forsøkte både via fremstøt direkte til Quisling samt til rikskommissær [[Josef Terboven]] å stimulere opinionen til krav om tilbakelevering av øya til Norge i tilfelle av tysk seier i verdenskrigen. Under et møte med blant annet Hoel og Smestad våren 1941 luftet Quisling grandiose planer om å sende 100 fangstmenn til Eirik Raudes land. Tyskerne hadde ingen interesse av å så direkte åpne opp en ny front på Grønland, og det hele kokte ned til at NSIU sendte ut ei skute som skulle bringe forsyninger til de 7 fangstfolkene som hadde overvintret. Skuta ble oppbragt av amerikansk kystvakt som patruljerte østkysten da det ble kjent at tysk etterretning hadde fått ombord en NS-mann som skulle opprette en hemmelig meteorologisk stasjon for Luftwaffe på Jonsbu, nord i Eirik Raudes land.<ref>[http://skarstein.no/buskoHistorie.pdf''Buskø-affæren – hvordan ei norsk selfangstskute ble USAs første fangst i andre verdenskrig'', Artikkel i tidsskriftet Historie nr 1, 2007] {{Wayback|url=http://skarstein.no/buskoHistorie.pdf |date=20070928051733 }}</ref>

I 1959 ble all norsk aktivitet i Øst-Grønland avviklet og ishavsskuta «Polarsel» hentet hjem mannskap, utstyr og fangst.<ref>[http://www.museumsnett.no/ishavsmuseet/Norsk/groenl-n.htm Ishavsmuséets side om Nordaust-Grønland] {{Wayback|url=http://www.museumsnett.no/ishavsmuseet/Norsk/groenl-n.htm |date=20071015192300 }}.</ref>