Redigerer Eirik Ivarsson (avsnitt)

== Bannlysning av kong Sverre ==
[[Fil:Crosiere of arcbishop Heinrich of Finstingen.jpg|mini|[[Bispestav]] fra midt på 1200-tallet i tidstypisk dragehodeutforming. Eiriks parti [[baglerne]], stiftet 1196, fikk navn etter ''bagall'', det [[norrøn]]e ordet for bispestav.]]
Kong Sverre ønsket at kirken skulle stå delt under biskopenes og  kongens ledelse, mens biskopene forfektet kirkens selvstendighet og overhøyhet over bispevalg, indre domssaker, kirkeskatt, og myndighet over gårds- og slottskirker.<ref>Claus Krag, Norges historie fram til 1319, Universitetsforlaget, Oslo 2000, s. 124-125</ref> Konflikten førte til at de norske biskopene ble tvunget til å forlate [[Norge]]. Eirik flyktet til [[Danmark]], hvor han fant støtte hos erkebiskop [[Absalon]]. Hver søndag tok den blinde erkebiskop Eirik seg frem i koret i [[Lund domkirke]] ([[Skåne]] var den gang dansk område) for å lyse [[Bannlysning|bann]] over kong Sverre og love ham [[helvete]]s evige pine.{{tr}} [[Pave Innocens III]] truet i tillegg med å lyse Norge i [[interdikt]]. <ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 60), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

Paven lyste Sverre i bann i [[1198]] etter et klagebrev fra erkebiskop Eirik.{{tr}} Kong Sverres kjente [[propaganda]]skrift, ''[[En tale mot biskopene]]'', er først og fremst rettet mot erkebiskopen. Sverre antyder her at Eirik ble blind som Guds straff fordi Eirik hadde fått Sverre bannlyst.<ref>Holtsmark: forord til Sverres saga og En tale mot biskopene (1961), s. 7-8</ref>