Redigerer Eirik Håkonsson (avsnitt)

== Slaget ved Svolder ==
[[Fil:Svolder, by Otto Sinding.jpg|thumb|450px|Eiriks seier i slaget ved Svolder var hans mest feirede dåd.<br />«Slaget ved Svolder» (1883), [[Otto Sinding]].]]

I [[slaget ved Svolder]] i år [[1000]], et sted i nærheten av [[Øresund]], var svenskekongen, danskekongen og ikke minst Eirik Håkonsson klar til å ta imot Olav Tryggvason. I løpet av sommeren hadde kong Olav vært i den baltiske regionen, sannsynligvis i dagens [[Polen]], og, i henhold til Snorre, for å hentet hjem rikdommer som tilhørte hans hustru [[Tyra Haraldsdatter]]. Han hadde med seg mange skip, men flere av dem tilhørte den svikefulle [[Sigvalde jarl]], høvding for [[Jomsvikingene]], som lurte den norske kongen i en felle. Olavs skip passerte i en lang rekke ankerplassen til den kombinerte hæren til Olof Skötkonung, Svein Tjugeskjegg og Eirik Håkonsson som lå på lur. Kong Olav stolte på Sigvalde jarl, ventet intet angrep og seilte selv helt sist i det største skipet [[«Ormen Lange»]]. Den allierte hæren lot mesteparten av de norske skipene passere før de seilte ut og angrep kong Olav.

Olav Tryggvason kunne ha flyktet, men valgte å bli. For sagaforfatterne er det vel så mye ære i strålende nederlag som i seier (jfr. [[Vagn Åkesson]]). Han bant sammen sine 11 gjenværende skip til en flytende festning med «Ormen Lange» innerst og de andre utover i en lang rekke.

De islandske og norske forfatterne, som har gitt detaljer om slaget, gir all ære til de nordmennene som kjempet for Eirik Håkonsson, men også til de nordmenn som kjempet for Olav Tryggvason. Både svenskene som danskene kastet seg mot Olav Tryggvason og ble øyeblikkelig slengt tilbake. Eirik Håkonsson viste seg som strateg ved å gå metodisk til verks. Han angrep det ytterste skipet først, ryddet dette, kappet det løs og deretter det neste. De overlevende trakk seg innover helt til kun «Ormen Lange» var igjen, bemannet av trette og sårete menn. Til slutt var også «Ormen Lange» overmannet, Olav Tryggvason kastet seg over bord og ble aldri sett igjen.

Eirik Håkonsson sto igjen, akkurat som i slaget ved Hjørungavåg, som seierherren. Med det erobrete «Ormen Lange» kunne han, slik hans skald [[Halldor Ukristne]] har kvedet, seile fra kampplassen.