Redigerer Einar Rose (avsnitt)

=== Skribent og forfatter ===
På 1950- og 1960-tallet gjorde Rose seg bemerket som sarkastisk, selvtitulert «societetsredaktør»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120608077|tittel=Ingen rose uten torner (digitalutgave)|etternavn=Rose|fornavn=Einar|etternavn2=Aas|fornavn2=Ulf (illustratør)|dato=|utgiver=Tanum|besøksdato=21. januar 2017|år=1954|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>, eller iblant «særkorrespondent»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120608077|tittel=Ingen rose uten torner (digitalutgave)|etternavn=Rose|fornavn=Einar|etternavn2=Aas|fornavn2=Ulf (illustratør)|dato=|utgiver=Tanum|besøksdato=21. januar 2017|år=1954|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>, i ''[[Aftenposten]]''. Skriftspråket hans var likt talespråket. Hans særegne tegnsetting og ortografi gjorde han også bruk av i selvbiografien ''Roseboka'' (1941)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801078|tittel=Rose-boka (digitalutgave)|etternavn=Rose|fornavn=Einar|dato=|utgiver=Mortensen|besøksdato=21. januar 2017|år=1941|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> og petitsamlingen ''En rose uten torner'' (1954), som var illustrert av [[Ulf Aas]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120608077|tittel=Ingen rose uten torner (digitalutgave)|etternavn=Rose|fornavn=Einar|etternavn2=Aas|fornavn2=Ulf (illustratør)|dato=|utgiver=Tanum|besøksdato=21. januar 2017|år=1954|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. ''Roseboka'' begynner slik:<blockquote>Jeg siger med dikteren: </blockquote><blockquote>«Han var i sin ungdom . . .» </blockquote><blockquote>Nei, skal nå også han skrive bok nå, da. Hvorfor det, da? Nei, De kan så si. De kan så si. Men hvorfor i all verden skulle jeg være den eneste som ikke skriver bok, da? Hvis De ikke vil les'a, så kan De jo bare la væra å kjøp'a.</blockquote><blockquote>Med det har De jo øyensynlig alt gjort siden De sitter me'a i hanna.</blockquote><blockquote>Å. Har'i bare lånt'a. Ja, da er'e jo mest synd på han De har lånt'a a. For han ser vel aldri den boka igjen.</blockquote>I ''Roseboka'' finner man også en petit-artikkelen «''Sprog og språk, fru Blom''», der Rose selv kommenterer språkvalg, språkforvirring og språkutvikling. Han fastslår blant annet:<blockquote>At det skulle være mulig å påtvinge «Oschlofolk» noe annet sprog enn det «døm gidder å snakke sjæl» ville jeg anse som like nytteløst som Vinmonopolets forsøk på å innføre Hedemarksbrennevinet.</blockquote>