Redigerer Einar Gerhardsen (avsnitt)

== Gerhardsens andre regjering 1945–1951 ==
{{Se også|Einar Gerhardsens andre regjering}}
[[File:Werna Einar Gerhardsen 1950.jpg|thumb|[[Werna Gerhardsen|Werna]] og Einar Gerhardsen, 1950.{{Byline|Leif Ørnelund / Oslo Museum}}]]
I oktober 1945 fikk Arbeiderpartiet rent flertall på Stortinget og kunne dermed danne den første flertallsregjeringen i Norge på over 20 år. Til tross for partiets flertall, mente Gerhardsen at det var viktig at det var mest mulig enighet mellom de politiske partiene når Norge skulle gjenreises etter krigen. Derfor la den nye regjeringen [[fellesprogrammet]] til grunn for sitt arbeid.

Fattigdom, bolignød og arbeidsledighet ble sterkt redusert som et resultat av oppgang i verdensøkonomien og den nøye planlagte industrialiseringspolitikken.{{trenger referanse}}

Det var i utenriks- og sikkerhetspolitikken, samt om reguleringspolitikken, det sto størst strid i denne perioden. Ved å velge den 30 år gamle [[Milorg]]-lederen [[Jens Christian Hauge]] som forsvarsminister, sørget Gerhardsen for at de opposisjonspolitikerne som tidligere hadde vært skeptiske til Arbeiderpartiets anti-militarisme i 1930-årene ble tause.

Samtidig var det strid om hvilken militær samarbeidsform Norge skulle velge etter krigen. Einar Gerhardsen var blant dem som lenge håpet at Norge langt på vei kunne holde en nøytral linje mellom de to supermaktene [[USA]] og [[Sovjetunionen]] ved å gå inn i et nordisk forsvarssamarbeid. Men det var mange som ønsket at Norge skulle velge side. Det var særlig [[Tsjekkoslovakias kommunistparti#Overtakelse av regjeringsmakten|kommunistenes kupp i Tsjekkoslovakia i 1948]] som fikk Gerhardsen til å støtte en løsning der Norge ble en del av et forpliktende vestlig samarbeid gjennom [[NATO]]-medlemskap, som Norge inngikk i april 1949.

Hendelsene i Tsjekkoslovakia førte også til at Einar Gerhardsen tok et kraftig oppgjør med [[Norges Kommunistiske Parti]], som hadde forsvart sine tsjekkiske partikolleger. I [[Kråkerøy-talen]] i februar 1948 utpekte han kommunistene til den største trusselen for Norge i etterkrigstiden.<ref>{{Kilde bok|tittel=Gerhardsens Valg|etternavn=Wig Sundvall|fornavn=Eirik|utgiver=Gyldendal|år=2016|isbn=978-82-05-49226-4|utgivelsessted=|sider=219-232|kapittel=}}</ref>