Redigerer Eierseksjon (avsnitt)

== Seksjonseiers rådighet ==
Tankegangen bak eierseksjonssystemet er at den enkelte seksjonseier skal stå mest mulig fritt til å disponere over seksjonen uten å måtte ha godkjenning fra andre seksjonseiere. Dette gjelder både den faktiske rådighet (bruken av boligen/lokalet) og rettslige disposisjoner. Seksjonseieren har også rett til å bruke fellesarealer, men her må bruken avpasses av hensyn til de øvrige.

Når det gjelder bruken er det først fremst det fastsatte formål – bolig eller næring – som setter grenser. En boligseksjon kan bare brukes til beboelse og en næringsseksjon bare til ulike former for virksomhet (butikk, kontor, lager, kino, restaurant m.m.). Ønsker seksjonseieren at seksjonen skal ha et annet formål, må det skje gjennom reseksjonering. Innenfor formålet står eieren temmelig fritt. En boligseksjon kan brukes som egen bolig eller den kan brukes av andre og den kan også brukes som hybler eller et bofellesskap. Årsmøtet kan ikke bestemme noe annet, f.eks. at boligen bare kan brukes av familier, men det kan lages vanlige ordensregler. Herunder kan det lages regler om dyrehold og der det er nødvendig av hensyn til andre, kan det lages forbud mot bestemte typer dyrehold. Seksjonseieren har også rett til å gjøre de fysiske endringer i seksjonen som han måtte ønske – f.eks. slå sammen to rom eller flytte kjøkken fra et rom til et annet. Men slike arbeider må ikke skade bygningens konstruksjon eller føre til vesentlige ulemper for andre seksjonseiere. Seksjonseieren har også full vedlikeholdsplikt innenfor sin egen seksjon. 

Seksjonseieren har også full rettslig råderett, dvs. at han står fritt til å selge seksjonen eller pantsette den. Det kan innføres forkjøpsretter eller andre løsningsretter i vedtektene, men slike vedtekter er bare bindende for de seksjonseiere som godtar dem eller som har kjøpt seksjonen med en slik vedtekt som hefte. Det er heller ingen tidsgrense for slik utleie slik det er i borettslag. Men vedtektene kan bestemme at salg eller utleie krever godkjenning fra sameiets styre, men da slik at godkjenning bare kan nektes med saklig grunn.