Redigerer Egon Schiele (avsnitt)

== Schieles motiver ==
[[Fil:Egon Schiele 045.jpg|thumb|left|''Mädchen'', 1911. Eksempel på Schieles barneportretter]]
Schiele har et ganske bredt motivvalg, både naturlandskap, bylandskap, trær og blomster, og ikke minst mennesker.

Hans landskapsbilder kan deles inn i to faser: I perioden etter at han sluttet ved kunstakademiet i 1909, og under hans eksperimentering under påvirkning fra [[impresjonisme]]n, malte han en rekke landskapsbilder hvor han i likhet med impresjonistene prøver å fange det skiftende lyset og fargene i landskapet. I de senere landskapsbilder, særlig fra 1916 hvor han behandler landskapet tredimensjonalt, er det stemninger og forfall og død som videreformidles, både gjennom fargebruk og strek.{{Tr}} Dette er relatert til mennesker og individets forgjengelighet.{{Tr}} Han viste ikke uberørt natur, men natur preget av mennesker. Årstidene er som oftest høst og vinter, og han viser nakne grener og visnende blomster, og indikerer slik død og forfall. 

Død og forfall preger også ''Død by''-serien, med bymotiver fra Krumau og Neulengbach (se nedenfor).

Schiele hadde også en rekke religiøs-symbolske og [[Allegori|allegoriske]] figurative bilder, særlig i årene 1911–1915. I denne perioden anså han også selv dette for å være hans hovedmotiv, og han la mye energi ned i beskrivelsene av disse motivene, som gjerne var historiske.{{Tr}} Selv om motivvalgene er mer tradisjonelle, som ''Oppstandelse'', ''Eremitter i bønn'', ''Gravid kvinne og døden'', er uttrykksmidlene nye og særpregede. De to eremittene har for øvrig Schieles og Klimts ansikter.

Hans bilder av mennesker inkluderer både portretter, herunder en rekke selvportretter, barneportretter, akt - også som selvportrett, og erotikk. 

Skildringer av særlig unge jenter er et mye brukt motiv hos ham. Jentene er tidlig i puberteten og som oftest avbildet nakne, eller bare delvis påkledd. I noen bilder synes jentene også å være seksuelt aktive, på en tegning er det en ung jente som [[onani|masturberer]]. Det som kan skille disse bildene fra vanlig [[pornografi]] er fremstillingen av personen og mennesket i modellen, de magre, usunne kroppene, de forvirrede øyene som stirrer rett på betrakteren og de voksnes seksualiserte verden, samt usikkerheten på egen identitet som bildene formidler.{{Tr}}

Erotikk er et sentralt motiv hos Schiele, hvor han beveger seg langt utenfor det vanlige formatet for akttegninger. Schiele ønsket å bryte seksuelle [[tabu]]er og beskriver seksuell aktivitet svært direkte. I en tid hvor masturbasjon ble ansett som skadelig, og derfor ble bekjempet, er hans avbilding av dette svært provoserende, ikke minst selvportrettene med slik aktivitet.

Schiele ''kan'' ha hatt økonomiske interesser av å lage denne typen direkte erotisk kunst, da det var et visst marked for dette i [[Huset Habsburg|habsburgernes]] Wien, hvor offentlig visning av erotisk kunst var forbudt; og disse bildene ville ha blitt oppfattet som obskøne og støtende mot den offentlige moral.{{Tr}} Schiele gikk langt utover hva hans samtid aksepterte som erotiske skildringer. Hans utvikling som erotisk kunstner løp forøvrig parallelt i tid med utvikling av teorier om forbuden seksualitet hos et bysbarn, nemlig [[Sigmund Freud]] som anga samtidens syn på erotikk som hovedårsak til mange av de nevrosene og mentale lidelsene han etterhvert behandlet.