Redigerer Egils saga (avsnitt)

==Nyvinning==
Det er først midtveis i sagaen som bærer hans navn at selve ''personen'' Egil Skallagrimsson trer skikkelig fram for første gang. Tidligere sto han nærmest i skyggen av sin strålende storebror Torolv, men når denne dør i [[England]] blir Egils bilde tegnet opp i helfigur, hvilket er nyskapende i sagatradisjonen. Tidligere ble en mann beskrevet og karakterisert i det ytre, via sine ord og sine handlinger, med så knappe og sparsommelige virkemidler at de små nyanser kan gå tapt for en moderne leser. I ''Egils saga'' rydder den ukjente forfatteren oppsiktsvekkende plass for et [[psykologi]]serende portrett når Egil setter seg i høysetet foran den engelske kong Adalstein ([[Adalstein av England|Ethelstan]]):

:''Egil satte seg ned og kjørte skjoldet i golvet framfor føttene på seg. Han lot hjelmen sitte på hodet og la sverdet tvers over knærne, dro det snart halvt ut, snart smelte han det inn i sliren igjen. Han satt rank i ryggen og var fælende morsk å se på. Egil hadde et veldig oppsyn. Pannen var bred, brynene store, nasen ikke lang, men umåtelig diger, skjeggstøet vidt og langt. Han var halsdiger og herdebred så det ingenting lignet, og styggelig fæl å se på når han var sint. Han var velvoksen og høyere enn annet folk. Håret var ulvgrått og tykt, men han ble tidlig skallet. Da han satt som beskrevet, da dro han ene brynet ned på kinnet, det andre opp under hårroten. Egil hadde sorte øyne og øyenbrynene møttes over neseroten. Drikke ville han ikke, alt det de bød, satt der bare og skjøt brynene skiftvis opp og ned.''