Redigerer Egg (avsnitt)

== Eggets anatomi ==
Et egg er den største (og dermed viktigste) bidragsyteren til [[fosterutvikling]]. En [[sædcelle]] bidrar på sin side kun med [[gen]]etisk materiale; all næring og intern cellestruktur kommer fra egget. Hos mange typer egg vil [[eggcelle]]n allerede før befruktningen ha en klar orientering (opp ned, foran-bak), som blir fosterets virkelige orientering. Ofte vil den nederste [[vegetative pol|vegetative polen]] og den øverste [[animalsk pol|animalske polen]] være synlig forskjellige. Hos andre vil punktet der sædcellen trenger igjennom, avgjøre fosterets orientering i forhold til egget.<ref name="Romer" />

=== Ytterhinne ===
[[Fil:Uria aalge MHNT Box Rouzic.jpg|thumb|[[Lomvi]]egg har forskjellige farger og hjelper hunnene å kjenne igjen sine egne. {{Byline|Didier Descouens}}]]
Egg er omgitt av en eller annen form for hinne eller skall. Dette laget beskytter ikke bare mot skade og uttørking, men har også en funksjon under [[befruktning]]en med å binde og sile [[sædcelle]]r. Hos [[koraller]], [[svamper]], [[pigghuder]] og andre dyr som gyter i åpne vannmasser, må yttermembranen kunne skille artens egne spermier fra andre arters. Hos virveldyr kalles den ytre hinnen [[chorion]].

Hos mange dyr med ytre befruktning gjennomgår egget en forandring etter befruktningen. Eggets ytterskall forandrer seg og blir mindre gjennomtrengelig. Hos [[amfibier]] kommer eggene ut som pepperkornstore klumper. Umiddelbart etter at de kommer ut av hunnen, reagerer eggene med vann, og det ytre laget eser opp til en gelékappe. Befruktningen må skje før eggene eser opp; etter dette er de ugjennomtrengelige. [[Meitemark]] legger eggene i en slimkokong som gjør samme nytten. Slimkokongen tørker etterhvert inn og utgjør en form for skall. Egg hos [[insekter]], [[snegler]], [[krypdyr]], [[fugler]] og andre landlevende dyr med indre befruktning utrustes med et skall i morens kropp etter at egget er befruktet. Hos [[placentale pattedyr|morkakedyr]] er chorion en viktig faktor i dannelsen av [[morkake]]n.

Hos mange parasitter, særlig [[rundormer]], har eggene en ekstremt motstandsdyktig [[kutikula]] som gjør det i stand til å tåle for eksempel magesyre og langvarig tørke.<ref>{{Cite journal|last1=Wharton|first1=David|title=Nematode egg-shells|journal=Parasitology|date=6. april 2009|volume=81|issue=02|pages=447|doi=10.1017/S003118200005616X|url=http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=4136000&fileId=S003118200005616X}}</ref>

=== Eggeskall ===
[[Fil:Lycaena dispar egg 2.jpg|thumb|right|Sommerfuglegg (''[[Lycaena dispar]]'') med skall av fine proteintråder.{{Byline|Gilles San Martin}}]]
Hos dyr med svært tykke eggeskall (slik man finner hos mange [[skilpadder]], [[krokodiller]], [[fugler]] og deres forfedre [[dinosaurer|dinosaurene]]) oppfyller skallet også funksjonen med å frakte [[oksygen]] til fosteret og [[karbondioksid]] ut. Slike eggeskall er derfor porøse. Disse [[pore]]ne er fra 5 til 15 [[µm]], store nok til å slippe gjennom de aktuelle gassene, men ikke så store at [[vann]] siver ut og egget tørker inn.<ref>Zimmermann, K. & Hipfner, J.M. (2007): Egg size, eggshell porosity and incubation period in the marine bird family Alcidae. ''The Auk'' no. 124 bind 1: side 307–315 [http://www.sfu.ca/biology/wildberg/papers/ZimmermanHipfnerAuk07.pdf]</ref> Mengden porer i overflaten og tykkelsen på skallet vil være begrenset. Blir eggeskallet for tykt og porene dermed for lange, vil ikke [[diffusjon]]en av gasser gjennom porene være effektiv nok. Dette kan kompenseres med flere porer, men det går i sin tur ut over styrken til skallet. Virkelig store egg nærmer seg derfor grensen for hvor store egg kan bli uten enten å knuse under sin egen vekt eller kvele fosteret.<ref>{{Kilde www|forfatter=Freitas, M.|tittel=How Big Can Eggs Be?|url=https://epod.usra.edu/blog/2019/03/how-big-can-eggs-be.html|utgiver=Universities Space Research Association|dato=2019|besøksdato=2024-02-15}}</ref> [[Fossil]]e reir av [[Oviraptoridae|oviraptorfamilien]] viser langstrakte på opptil 60 cm, noe som trolig er den praktiske øvre grensen for størrelsen på et egg på land.

Eggeskallet hos de fleste havdyr har ikke samme funksjon med å holde egget oppe som hos landdyr og er tynt og gjennomsiktige, mens landlevende dyrearter gjerne har hvitt eller [[pergament]]farget skall. [[Spurvefugler]] har imidlertid vanligvis fargede egg. Grunnfargen kommer fra pigmentet [[biliverdin]] og er gjerne blå eller grønn. [[Protoporfyrin]] gir røde eller brune flekker. Foruten å [[kamuflasje|kamuflere]] egget, bidrar pigmentene også til å gjøre skallet mindre sprøtt. I områder med lite kalk i grunnen er egg gjerne mer fargede, og de første eggene en hunnfugl legger er lysere enn de senere, når hunnens kalklager begynner å bli tomt.<ref>{{Cite journal|first=Andrew G.|last=Gosler |author2=James P. Higham |author3=S. James Reynolds|title=Why are birds’ eggs speckled?|journal=Ecology Letters|year=2005|volume= 8|pages=1105–1113|doi= 10.1111/j.1461-0248.2005.00816.x}}</ref> Bakkelerugende fugler som [[ender]], [[nattravner]] og mange [[vadefugler]] har vanligvis kamuflasjefargede fargede egg.

Hos fugler, skilpadder og i noen grad krokodiller fungerer eggeskallet som en kilde for kalk til [[skjelett]]et.<ref name="Packer" /> Eggeskallet hos de fleste krypdyr og hos eggleggende pattedyr er læraktig og har lite kalk. Hos disse gruppene er plommen hovedkilden til kalk for fosteret, hvilket har gjort det mulig å utvikle forskjellige former for levendefødsel hos disse gruppene.<ref>{{Kilde artikkel|etternavn1=Stewart|fornavn1=J.R.|etternavn2=Ecay|fornavn2=T.W.|tittel=Patterns of maternal provision and embryonic mobilization of calcium in oviparous and viviparous squamate reptiles|publikasjon=Herpetological Conservation & Biology|utgivelsesår=2009|nummer=5|side=341-359|url=http://www.herpconbio.org/Volume_5/Issue_2/Stewart_Ecay_2010.pdf|besøksdato=2013-04-07|etternavn3=Heulin|fornavn3=B.}}</ref>

=== Plomme og hvite ===
Plomme er næringen fosteret bruker under utviklingen i egget. Den består vanligvis av en varierende blanding [[fett]], [[protein]] og [[Mineral (ernæring)|mineraler]]. I mange typer egg er næringsinnholdet oppdelt i ulike deler med forskjellig funksjon: Mye av proteinene utgjør [[eggehvite]] (proteiner kalles ofte «eggehvitestoffer»), som gir byggemateriale direkte til fosterets celler, mens den mer fettholdige plommen omsluttes av fosterets mage (se [[gastrula]]) og først og fremst er energikilde. Hos de fleste arter med små egg er det ingen klar forskjell på hvite og plomme, men plommen ligger som små korn jevnt fordelt i egget.<ref>Hildebran, M. & Goslow, G. (2001): Analysis of Vertebrate Structure. 5. utgave. John Wiley & sons inc, New York. 635 sider ISBN 0-471-29505-1</ref>

Vanligvis benytter hunnen sine egne fettreserver for å danne plomme. Hos noen dyr, som [[vepser|veps]] og [[fluer]], fordøyes hannens sædceller og fungerer som bidrag til eggeplommen. Hos en del arter av [[edderkopper]] og [[knelere]] spiser hunnen hannen i samme hensikt. Hos [[svamper]] spiser egget selv en del av de omliggende cellene og legger seg på den måten opp plommemasse.<ref name="Barns" />