Redigerer Eduard Dietl (avsnitt)

== Krigsforbrytelser ==
I to tilfeller er Dietl blitt anklaget for deltagelse i krigsforbrytelser:

Det første gjelder formidlingen av den såkalte Kommisar-ordren som i juni 1941 var blitt utarbeidet på initiativ fra [[Oberkommando des Heeres|hærledelsen]]. Hitler hadde i en tale den 30. mars 1941 krevd en krigsforbrytersk framgangsmåte mot USSR, hvori han erklærte at hæren, ved dette slaget mellom to verdensanskuelser, måtte distansere seg fra den vanlige holdningen om soldatmessig kameratskap. Via Gebirgskorps Norwegen og generaloberst [[Nikolaus von Falkenhorst]] ble denne befalingen også formidlet til Dietl av ham kunngjort. Også i befalingsområdet til Dietls 20. Gebirgsarmee ble krigsfanger gitt videre til den beryktede [[Sicherheitsdienst]] (SD) for henrettelse.

Den andre anklagen gjelder feltfangeleirene i Finland og Nord-Norge, de såkalte «Konzentrationslager für die Wehrmacht».
I Nord-Norge ble flere tilbaketrekningsveger bygd eller forbedret på befaling fra Dietl. Til disse ble også enheter av straffanger tilhørende organisasjon Todt benyttet, såkalte «Myrsoldater». Andre enheter ble også satt opp i Zinna/Torgau; det dreide seg om arbeidsslaver fra feltstraffeleirene I og II i Finland og Norge, hvilke Dietl var troppsmessig ansvarlig for. Disse feltstraffeleirene var militære varianter av tilsvarende tilintetgjørelsesleirer for sivile og krigsfanger. Til dette straffesysemet hørte f.eks. fotmarsjen fra [[Rovaniemi]] til [[Petsamo]], hvor for svake straffesoldater stadig vekk ble drept med [[Arkebusering#nakkeskudd|nakkeskudd]]. Også etter sommeren 1942 ble det utført vilkårlige avrettinger eller sadistisk mishandling av tyske straffesoldater, av Wehrmacht-vaktpersonell. Dietl hadde den 16. juni 1942 utilslørt truet straffesoldater med skyting hvis de ikke var i stand til å fullføre marsjen.