Redigerer E-navigasjon (avsnitt)

== Strategi for e-navigasjon ==
Norge ved Kystverket ble av IMO tildelt oppgaven å lede arbeidet med å utvikle et forslag til en strategisk implementeringsplan for e-navigasjon (SIP). Tre av IMOs underkomiteer – NAV, COMSAR og STW – etablerte arbeidsgrupper for e-navigasjon; hver arbeidsgruppe ledet av regiondirektør John Erik Hagen i Kystverket Vest. I tillegg ble det etablert en egen korrespondansegruppe, også ledet av John Erik Hagen, som hadde ansvar for å samle inn innspill fra maritime administrasjoner, deriblant forslag og beslutninger i utviklingen av en strategisk implementeringsplan (SIP).

Utviklingen av en strategisk implementeringsplan for e-navigasjon ble delt inn i flere faser:
# Vurdere brukerbehov
# Etablere en åpen, modulær og skalerbar teknisk arkitektur, samt innføre en felles global standard for informasjonsutveksling, IHO S-100
# Ferdigstille ulike studier: en gap analyse, kostnytte analyse og risikoanalyse

=== Strategisk implementeringsplan (SIP) ===
På bakgrunn av de tre fasene, ble fem prioriterte løsninger lagt til grunn for en strategisk implementeringsplan:

S1: forbedret, harmonisert og brukervennlig bro design; 
S2: standardisert og automatisk skipsrapportering; 
S3: forbedret pålitelighet, fleksibilitet og integritet av broutstyr og navigasjonsinformasjon; 
S4: integrering og presentasjon av tilgjengelig informasjon i grafiske skjermer som mottas via kommunikasjonsutstyr; 
S9: forbedret kommunikasjon av landbaserte VTS tjenester (Maritime Service Portfolio).

S1, S3 og S4 omhandler utstyr og bruk av utstyr om bord i skip, mens S2 og S9 omhandler forbedret kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom skip, fra skip og land, og fra land til skip. Under utviklingen av SIP ble det identifisert en rekke oppgaver for å kunne fortsette den videre utvikling og implementering av e-navigasjon. Noen av disse oppgavene kan kreve videre behandling og undersøkelser før man kan ta en endelig beslutning om den beste veien videre og påfølgende oppgaver. Videre ble det erkjent at det er behov for å identifisere landbaserte funksjoner og tjenester. I dag er det mange forskjellige typer tjenester i de fleste gitte situasjoner eller steder, for eksempel i havner, langs kysten og i havområder. Harmonisering og standardisering av disse tjenestene resulterte i såkalte maritime tjenesteporteføljer (Maritime Service Portfolios (MSPs).

=== Kjerneelementer i den strategiske implementeringsplanen (SIP) ===
Den endelige strategiske implementeringsplanen for e-navigasjon (SIP) bestod av åtte kjerneelementer:

# Identifisering av oppgaver som er nødvendig for å ferdigstille e-navigasjonsløsninger. 
# En utfasing av oppgavene og et veikart på høyt nivå.
# En liste av maritime tjenesteporteføljer (Maritime Service Portfolios) som må utvikles 
# En liste over viktige faktorer som muliggjør e-navigasjon. 
# En kontinuerlig vurdering av brukernes behov. 
# Forslag til en systematisk vurdering av hvordan ny teknologi på best mulig måte kan imøtekomme definerte og utviklende brukerbehov på lang sikt.
# Forslag til PR og markedsføring av e-navigasjonskonseptet til viktige interessentgrupper. 
# Identifisering av mulige finansieringskilder for utvikling og implementering, spesielt for å utviklingsland og -regioner, og tiltak for å sikre finansiering.

I arbeidet med e-navigasjon ble det lagt vekt på å samle inn og strukturere brukerbehov, utvikle prinsippskisser for e-navigasjonskonseptet, beskrive relevante funksjoner om bord og på land og gjennomføring av en omfattende gap-analyse. Det ble i 2013 utført en risiko- og kost/nytte analyse som lå til grunn for risikoreduserende tiltak med tilhørende oppgaver som må løses for å innføre
e-navigasjon. De fem prioriterte løsningene utgjør en del av den strategiske implementeringsplanen som ble godkjent av IMOs NCSR komité i juni 2014.

=== Retningslinjer ===
Kombinasjonen av fem e-navigasjonsløsninger og de tre retningslinjene ''Retningslinjer for menneskesentrert design (Human Centered Design) for e-navigasjon, Retningslinjer for brukertesting, evaluering og vurdering (U-TEA) for e-navigasjonssystemer'' og ''Retningslinjer for Software Quality Assurance (SQA) i e-navigasjon'', foreslår en implementering som muliggjør en helhetlig tilnærming til samspillet mellom skip og landbaserte brukere.