Redigerer Dyd (avsnitt)

==== Platonsk dyd ====
De fire klassiske [[kardinaldydene]] er:<ref>Cunningham, Stanley B. (2002): ''Review of Virtues and Vices and Other Essays in Moral Philosophy, Dialogue'', '''21''' (01), s. 133-137</ref>
* Måtehold: σωφροσύνη (''sōphrosynē'')
* Visdom (φρόνησις, ''fronēsis'')
* Mot (ἀνδρεία, ''andreia'')
* Rettferdighet (δικαιοσύνη, ''dikaiosynē'')

Denne oppregning har røtter i [[Antikkens greske filosofi|gresk filosofi]], og går i denne formen tilbake til [[Platon]], som satte inn visdom der f.eks. Aischylos hadde   fromhet: ὁσιότης (''hosiotēs''). En del forskere<ref>Carr, D. (1988): «The cardinal virtues and Plato's moral psychologym» i: ''The Philosophical Quarterly'', '''38'''(151), s. 186-200</ref> betrakter disse fire dydskombinasjonene som reduserbare til hverandre, og derfor ikke kardinal.

Det er uklart om utallige dyder ble konstruert senere, og om Platon bidro med et forent syn på dyder.<ref>Vlastos, Gregory (mars 1972): «The Unity of the Virtues in the ''Protagoras''» i: ''The Review of Metaphysics'', '''25''' (3), s. 415-458</ref> For eksempel hevder Platon i dialogene [[Protagoras (dialog)|''Protagoras'']] og ''[[Menon]]'' at de adskilte dydene ikke kan eksistere uavhengig, og gir som bevis det selvmotsigende i å handle med visdom, men på en urettmessig måte; eller å handle med mot (sjelsstyrke), men uten visdom.