Redigerer Dumnonia (avsnitt)

== Herskere og historie ==
Selv om Dumnonia ble underkastet en gang rundt [[78]] er det mulig at den lokale befolkningen opprettholdt en sterk lokal kontroll, og Dumnonia kan i praksis ha vært selvstyrt under romersk overherredømme.<ref name=Snyder /> [[Geoffrey av Monmouth]] hevdet at herskeren av Dumnonia, kanskje med referanse til perioden ca [[290]]-[[305]], var Caradoc (Caractacus), som det ble sagt var den tiltrodde rådgiveren til [[Eudaf Hen]] (Octavius den gamle). Om ikke helt og holdent en legendarisk figur, var ikke Caradoc en konge i den sanne mening, men kan ha holdt et mektig posisjon innenfor den romerske administrasjon.<ref>{{Kilde www |url=http://www.britannia.com/bios/ebk/caraddm.html |tittel=Caradoc, 'King' of Dumnonia |besøksdato=2010-09-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100131013501/http://www.britannia.com/bios/ebk/caraddm.html |arkivdato=2010-01-31 |url-status=død }}</ref> Det er mulig at «Caratacus-steinen»<ref>[http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=7383 Caratacus Stone - Standing Stone (Menhir) in England in Somerset], Megalithic.co.uk</ref> i [[Withypool]] i nærheten av [[Dulverton]] med inskripsjonen ''Carataci nepus---'' («Caradocs ætt...») var en nedtegnelse av en av hans slektninger.

Etter at romerne forlot området gikk Dumnonias historie inn i mørket, selv om stedets mer avsidesliggende geografi bidro til at det overlevde i flere århundrer.<ref name=cannon/> Det som ettertiden vet om Dumnonia for denne uklare tiden kommer fra en rekke kilder og disse er særdeles vanskelige å fortolke da historisk fakta, [[legende]]r og uryddige [[pseudohistorie]] er innviklet i kilder på [[mellomwalisisk]] og [[latin]]. Hovedkilden som er tilgjengelig for perioden er [[Gildas]]' ''[[De Excidio Britanniae]]'' og [[Nennius]]' ''[[Historia Brittonum]]'', ''[[Annales Cambriae]]'', ''[[Den angelsaksiske krønike]]'', [[William av Malmesbury]]s ''[[Gesta Regum Anglorum]]'' og ''De Antiquitate Glastoniensis Ecclesiae'', sammen med tekster fra ''[[Den svarte boken fra Carmarthen]]'' og ''[[Llyfr coch Hergest]]'' («Hergests røde bok»), og ikke minst [[Beda den ærverdige]]s ''[[Historia ecclesiastica gentis Anglorum]]'', foruten også ''[[Bonedd Gwŷr y Gogledd]]'' (''De hederlige menn fra nord'') og samlingen ''[[Llyfr Baglan]]'' (''Baglans bok'') med slektslister.