Redigerer Dublin (avsnitt)

=== Tidlig moderne tid ===
[[Fil:Henrietta Street, Dublin D1.jpg|thumb|Henrietta Street, utviklet på 1720-tallet, er den eldste georgiske gaten i Dublin.]]

Ettersom byen fortsatte å blomstre i løpet av 1700-tallet, ble [[Georgiansk tid|georgiske]] Dublin for en kort periode den nest største byen i [[det britiske imperiet]] og den femte største byen i Europa, med en befolkning på over 130 000. Mens noen middelalderske gater og formgivning (blant annet områdene rundt gatene Temple Bar, Aungier Street, Capel Street og Thomas Street) ble mindre påvirket av bølgen av georgisk gjenoppbygging, stammer mye av Dublins arkitektur og utforming fra denne perioden.<ref> [http://www.dublincivictrust.ie/dublins-buildings «Dublin's Buildings»], ''Dublin Civic Trust''</ref><ref> [https://www.architectural-review.com/buildings/dublin-renaissance «Dublin Renaissance»], ''The Architectural Review''. 1993. Sitat: «[while] the impossibly bureaucratic sounding Wide Streets Commissioners [..] cut broad, ersatz boulevard swathes through the dense urban grain to create Parliament Street, Dame Street and Westmoreland Street [..] The minor streets of Temple Bar, originally little more than mean alleyways, have evolved over time.»</ref><ref> Maxwell (1997), s. 220.</ref>

Dublin vokste enda mer dramatisk i løpet av 1700-tallet, med byggingen av mange nye distrikter og bygninger, som Merrion Square, Parliament House og Royal Exchange (dagens [[Dublins rådhus]]). Wide Streets Commission ble opprettet i 1757 på forespørsel fra Dublin Corporation (det tidligere navn på bystyret og dens administrative organisasjon i Dublin) for å styre arkitektoniske standarder for utformingen av gater, broer og bygninger.<ref>Maxwell (1997), s. 58-59.</ref> I 1759 ble [[St. James’s Gate Brewery|Guinness-bryggeriet]] grunnlagt; og ville til slutt vokse til å bli det største [[bryggeri]]et i verden og den største arbeidsgiveren i Dublin.<ref>Griffith, Lisa Marie (2014): [https://books.google.com/books?id=b-tFDwAAQBAJ&q=guinness+%22largest+employer%22&pg=PT12 ''Stones of Dublin'']. Collins Press. ISBN 9781848898721. Sitat: «[Guinness] was Dublin's largest brewery in 1810, Ireland's largest in 1833, and the largest in the world by 1914. Guinness was also the city's largest employer»</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20190107002606/https://www.irishtimes.com/business/st-james-s-gate-a-brief-history-1.1308346%20 «St James's Gate: a brief history»], ''The Irish Times''. 16. april 2004. Arkivert fra [https://www.irishtimes.com/business/st-james-s-gate-a-brief-history-1.1308346 originalen] den 7. januar 2019. Sitat: «[in] 1886 Guinness [was] officially the biggest brewery in the world with an annual production of 1.2 million barrels. [And, by] 1906 the workforce exceeds 3,200; some 10,000 are directly dependent on the brewery for their livelihood – one in thirty of Dublin's population»</ref> I løpet av 1700-tallet var lin ikke underlagt de samme handelsrestriksjonene med England som ull, og ble den viktigste irske eksporten. Over 1,5 millioner yards med lin ble eksportert fra Irland i 1710, og steg til nesten 19 millioner yards innen 1779.<ref>Maxwell (1997), s. 256.</ref>