Redigerer Dronte (avsnitt)

=== Subfossile eksemplarer ===
[[Fil:Dodo-Skeleton Natural History Museum London England.jpg|alt=Ett brunt montert dronteskjelett|thumb|Skjelett på [[Natural History Museum]] i London, montert av [[Richard Owen]] ut fra ben funnet i Mare aux Songes.]]
Det første [[Subfossil|subfossilet]] av dronte ble oppdaget i 1860 av Philip Burnard Ayres. Inntil da var de eneste kjente restene av dronten de fire ufullstendige eksemplarene fra 1600-tallet, beskrevet ovenfor. Subfossilet ble sendt til [[Richard Owen]] ved [[British Museum]], men han publiserte aldri noen informasjon om funnet. I 1863 ble Owen bedt av biskop Vincent Ryan fra Mauritius om å informere ham om det ble funnet drontebein på øya.{{sfn|Hume|Cheke|McOran-Campbell|2009}} I 1865, etter mer enn 30 år med leting, fant George Clark, rektor i Mahébourg, endelig en stor mengde subfossile drontebein i Mare aux Songes-sumpen på det sørlige Mauritius.{{sfn|Hume|2006}} Clark beskrev søket sitt i 1866 i en utgave av det ornitologiske tidsskriftet ''The Ibis''. Han sendte ut [[Kuli|kuliene]] sine for å vasse barbeint gjennom myrlandet og kjenne etter bein med føttene. I utgangspunktet fant de svært få bein, men etter å ha fjernet vegetasjonen som dekket bunnen av de dypeste delene av myrlandet, fant de store mengder fossiler.{{sfn|Clark|1866}} Så langt er det funnet fossiler av over 300 individer i myrlandet, men svært få hodeskaller og vingebein. Det er trolig fordi overkroppen er vasket bort, eller fordi åtseletere har fjernet disse delene når underkroppen ble sittende fast i gjørma. Dette samsvarer med mange fossilfunn av [[Dinornithiformes|moafugler]] i våtmarker på [[New Zealand]].{{sfn|Hume|2005}} De fleste drontefossiler fra Mare aux Songes har en brun til mørkebrun fargetone.{{sfn|Meijer|Gill|de Louw|van den Hoek Ostende|2012|pp=177–184}}

Clarks rapport om funnene skapte ny interesse for arten. Sir Richard Owen og Alfred Newton ønsket begge å være de første til å vitenskapelig beskrive drontens postkraniale anatomi, altså alle andre deler av skjelettet enn hodeskallen. Da Owen kjøpte en skipslast med drontebein opprinnelig beregnet på Newton, førte det til en livslang rivalisering mellom dem. Owen beskrev beina i teksten ''Memoir on the Dodo'', publisert i oktober 1866, men baserte feilaktig rekonstruksjonen sin på Saverys maleri ''Edwards' Dodo'' og gjorde fuglen for huk og feit. I 1869 fikk han flere bein og korrigerte fuglens holdning og gjorde den mer oppreist. Newton rettet oppmerksomheten sin mot [[solitærfugl]]er. Bein som ikke ble solgt til Owen eller Newton, ble auksjonert bort eller donert til museer.{{sfn|Hume|Cheke|McOran-Campbell|2009}} I 1889 fikk Théodor Sauzier i oppdrag å undersøke mulige «historiske suvenirer» på Mauritius og fant enda flere rester av dronter i Mare aux Songes, og også av andre utdødde dyrearter.{{sfn|Newton|Gadow|1893}}

I 2005, etter hundre år med forsømmelse, ble en del av Mare aux Songes-[[Sump|sumpen]] gravd ut av et internasjonalt team av forskere (International Dodo Research Project). For å forhindre [[malaria]] hadde britene dekket til sumpen under sitt styre over Mauritius, og dekket måtte fjernes. Mange levninger ble funnet, inkludert bein av minst 17 dronter i ulike stadier av modenhet, men ingen unger. Flere bein var åpenbart fra skjelettet til en enkelt fugl, som var bevart i sin naturlige posisjon.{{sfn|Rijsdijk et al.|2011}} Disse funnene ble offentliggjort i desember 2005 i Naturalis-museet i [[Leiden]]. 63 % av fossilene som ble funnet i sumpen, var av [[skilpadder]] av den utdødde slekten ''[[Cylindraspis]]'', og 7,1 % av dronter. De hadde blitt avsatt i løpet av flere århundrer. Påfølgende utgravninger antydet at dronter og andre dyr ble sittende fast i sumpen mens de prøvde å finne vann under en lang tørkeperiode for rundt 4200 år siden.{{sfn|Rijsdijk et al.|2011}} Videre trivdes [[Blågrønnbakterier|cyanobakterier]] under forholdene skapt av [[Avføring|ekskrementer]] fra dyr som var samlet rundt sumpen, som døde av forgiftning, dehydrering og nedtramping.<ref>{{cite journal | doi = 10.1177/0959683614567886| title = A deadly cocktail: How a drought around 4200 cal. Yr BP caused mass mortality events at the infamous 'dodo swamp' in Mauritius| journal = The Holocene| volume = 25| issue = 5| pages = 758–771 | year = 2015| last1 = De Boer | first1 = E. J.| last2 = Velez | first2 = M. I.| last3 = Rijsdijk | first3 = K. F.| last4 = De Louw | first4 = P. G.| last5 = Vernimmen | first5 = T. J.| last6 = Visser | first6 = P. M.| last7 = Tjallingii | first7 = R.| last8 = Hooghiemstra | first8 = H.}}</ref> Selv om mange små skjelettbiter ble funnet under de nylige utgravningene av sumpen, ble få funnet i løpet av 1800-tallet, sannsynligvis på grunn av mindre raffinerte metoder ved innsamling.{{sfn|Meijer|Gill|de Louw|van den Hoek Ostende|2012|pp=177–184}}

Louis Etienne Thirioux, en amatør-naturforsker fra [[Port Louis]], fant også mange dronterester rundt 1900. De inkluderte det første artikulerte eksemplaret, som er det første subfossile dronteskjelettet funnet utenfor Mare aux Songes, og de eneste restene av et ungt eksemplar, en nå tapt tars.{{sfn|Hume|2006}}{{sfn|Hume|Walters|2012|pp=134–136}} Det tidligere eksemplaret ble funnet i 1904 i en hule nær fjellet Le Pouce, og det er det eneste kjente komplette skjelettet av én dronte. Thirioux donerte eksemplaret til Museum Desjardins (nå Natural History Museum Port Louis).{{sfn|Gillespie|Clague|2009|p=231}}{{sfn|Richards|2012|p=15}} Thiriouxs arvinger solgte et annet montert skjelett (sammensatt av minst to skjeletter, med en hovedsakelig rekonstruert hodeskalle) til Durban Museum of Natural Science i [[Sør-Afrika]] i 1918. Disse to skjelettene er de mest kjente dronterestene, inkludert beinelementer som tidligere ikke er registrert (som kneskåler og vingebein). Selv om noen samtidige forfattere bemerket viktigheten av Thiriouxs eksemplarer, ble de ikke vitenskapelig studert. De var stort sett glemt før 2011 da de ble undersøkt av en gruppe forskere. De monterte skjelettene ble [[Laserskanning|laserskannet]], og 3D-modeller ble konstruert, som ble grunnlaget for en monografi fra 2016 om [[Osteologi|osteologien]] til dronten.{{sfn|Claessens|Hume|2016}}{{sfn|Claessens|Meijer|Hume|Rijsdijk|2016}} I 2006 fant oppdagelsesreisende et komplett skjelett av en dronte i en lavahule på Mauritius. Dette var bare det andre hele skjelettet av et enkelt eksemplar som noen gang er funnet, og det eneste i nyere tid.<ref>{{cite journal|last1=Middleton|first1=G. J.|last2=Hume|first2=J. P.|title=The discovery of a Dodo ''Raphus cucullatus'' Linn. (Aves, Columbiformes) in a highland Mauritian lava cave|journal=Helictite|date=2016|volume=42|pages=13–20}}</ref>

På verdensbasis har 26 museer betydelige beholdninger av drontemateriale, nesten alle funnet i Mare aux Songes. Natural History Museum, [[American Museum of Natural History]], Cambridge University Museum of Zoology, Senckenberg Museum og andre har nesten komplette skjeletter, satt sammen av de adskilte subfossile restene av flere individer.{{sfn|Fuller|2002|pp=123–129}} I 2011 ble en treboks fra [[edvardiansk tid]] som inneholdt drontebein, gjenoppdaget på Grant Museum ved [[University College London]] under forberedelsene til en flytting. De hadde vært lagret sammen med [[Krokodiller|krokodillebein]] frem til da.{{sfn|Kennedy|2011}}