Redigerer Dorere (avsnitt)

== Antikke tradisjoner ==
=== Homer ===
Ved første blikk er [[Homer]]s referanse til dorerne blitt sett på som en [[anakronisme]] mellom den antatte forfatteren av diktene fra 700-tallet f.Kr. og [[Den doriske invasjon|den antatte doriske invasjon]], to generasjoner etter at [[Den trojanske krig|Trojakrigen]] sluttet, rundt 1150 og 1100 f.Kr. Det ble i stor grad betraktet som en anakronisme allerede i antikken. ''Trichaikes'' dorere er nevnt i ''Odysseen'' 19. 177. Tilnavnet ''trichaikes'', et [[hapax legomenon]], har blitt oversatt enten som en trefoldig rase eller stamme (det vil si de tre doriske understammene Hylleis, Dymanes, og Pamphyloi)<ref>''Public organization in ancient Greece: a documentary study'' ved Nicholas F. Jones, ISBN 0-87169-176-0 (1987) [http://books.google.com/books?id=jzg2GrRxYkMC&pg=PA220&dq=19.177+Odyssey+Dorians#v=onepage&q=19.177%20Odyssey%20Dorians&f=false ss. 222]</ref> eller betydningen ''de langhåret'' fra substantivet  [[wiktionary:θρίξ|θρίξ]] (se [[Gresk-romerske frisyrer|spartanske frisyrer]]). En direkte oversettelse er som følgende:

:«Det er et land kalt Kreta, i midten av det vinmørke hav, et lys, rikt land, omgjort av vann, og der er det mange menn, for mange å telle, og nitti byer. De har ikke alle den samme talen, men deres tunger er blandet. De bor [[akajere]], der er godhjertede [[Etokretisk|innfødte kretere]], der er [[Kydonia|kydonere]], og dorere med bølgende fjærdusker, og staselige [[pelasgere]].»<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0136:book%3D19:card%3D148 Perseus] oversatt til engelsk av A.T. Murray, oversatt til norsk av Wikipedia.</ref>

[[Strabo]],<ref>Strabo:. ''Geografika''. Bok 10, seksjon 6.</ref> som forsvarte forløpene i de bøker som var tilgjengelig for ham, går videre med å utdype:

:«Av disse folkene, i henhold til Staphylos, okkuperte dorerne den delen mot øst, kydonere den vestlige delen, etokreterne den sørlige, og til disse siste tilhørte byen Praisos hvor tempelet til Dictaean Zeus lå; ettersom andre folk, siden de var mektigere, bodde på slettene. Nå er det fornuftig å anta at etokreterne og kydonerne var innfødte, og at de andre var utlendinger...»<ref>Jones' oversettelse i ''Loeb Classical Library'', som har gresk og engelsk på motsatte sider.</ref>

Foruten denne ene referansen til dorerne på Kreta, nevner ''[[Iliaden]]'' om den [[Herakleidene|herakleidiske]] [[Tlepolemos]], en kriger på akajernes side og kolonist av tre viktige doriske byer på [[Rhodos]] og er derfor blitt vurdert som et senere innskudd.<ref>Homer: ''An Introduction to the Iliad and the Odyssey'' ved Richard Claverhous Jebb, ISBN 0554750600 (2008), [http://books.google.com/books?id=oW7Zd5LdUo4C&pg=PA43&dq=Tlepolemus+Dorians+Homer#v=onepage&q=&f=false ss 43]</ref>

=== Herodot ===
I gresk historiografi er dorere nevnt av mange forfattere. De fremste historikere fra antikken som nevner deres opprinnelse er [[Herodot]], [[Thukydid]] og [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]. Skikkene til den spartanske stat og dens kjente enkeltmedlemmer er skrevet detaljert om av slike forfattere som [[Plutark]].

Herodot var selv fra [[Halikarnassos]], en dorisk koloni på sørvestkysten av Lilleasia, og fulgte den litterære tradisjonen av sin tid da han skrev på jonisk gresk, og var en av de siste forfattere som så gjorde. Han beskrev [[perserkrigene]], og ga en nær redegjørelse av historiene til hovedpersonene, grekerne og [[Persia|perserne]].

Herodot nevner at det «folket som nå kalles dorere» var naboer til [[pelasgere]].<ref>1.57, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt%2e+1%2e57 online] hos Perseus.</ref> Kvinnene hadde en særegen klesdrakt, skrev han, en [[tunika]] (enkel kjole) uten behov for å bli festet med brystnål.<ref>5.87, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt%2e+5%2e87 online] hos Perseus.</ref>

:«Selv om en nasjon ennå ikke dro ut, lacedamonerne var i stor grad vandrende. For, på tiden til kong Deucalion, bosatte de seg på landet til Phthia, og i tiden til Doros, sønn av Hellen, i landet under Ossa og Olympos, det såkalte Histiaean. Fra Histiaean, etter at de hadde blitt forvist av [[Kadmos|kadmeiere]], bosatte de seg i Pindos som ble kalt Makedonia. Deretter igjen skiftet de sted til [[Dryopes|dryopenes]] land, og fra dryopenes kom de til Peloponnes, og det ble kalt dorisk.» (Herodot, Bok I, 56.3).

På den måten fikk dorerne ikke sitt navn, ifølge Herodot, for de hadde nådd Peloponnes.

Det folket de fortrengte samlet seg ved Athen under en mytologisk leder ved navn [[Ion (mytologi)|Ion]] og de ble identifisert som «jonere».<ref>7.94, 8.44. «En del historikere mener at inklusjonen av Athen i folkevandringfortellingen er en athensk oppfinnelse fra 400-tallet,» noterte John Alty (Alty 1982:2 note 8), men nyanserer dette med en advarsel mot å lese for mye inn i athensk propaganda.</ref> De mest iøynefallende blant dorerne er av Herodot var det folket som senere ble kjent som lacedamonere, eller spartanere, en av deres arkaiske legendariske konger het Dōrieus. De militante spartanere, under en annen av deres konger, [[Leonidas]], inkluderte den berømte gruppe på 300 soldater som ofret seg selv med unntak av en mann for å forsinke den persisk æren i [[slaget ved Thermopylene]].

Herodot' liste over doriske stater er som følgende. Fra nordøstlige Hellas var [[Phthia]], [[Istiaia|Histiaea]] og [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]]. I sentrale Hellas var [[Doris (Hellas)|Doris]] (tidligere Dryopia) og i sør [[Peloponnes]],<ref>Bok I seksjon 56.</ref> særlig statene [[Lakonia|Lacedaemon]], [[Korint]], [[Sikyon]], [[Epidauros]], [[Troizen]] og Hermione.<ref>Bok VIII seksjon 43.</ref> Oversjøisk var øyene [[Rhodos]], [[Kos]], [[Nisyros]] og byene på [[Anatolia]] var [[Knidos]], [[Halikarnassos]], [[Phaselis]] og Calydna.<ref>Bok II seksjon 178; Bok VII seksjon 99.</ref>  Dorerne koloniserte også [[Kreta]], inkludert grunnleggelsen av slike byer som [[Lato]], [[Dreros]] og [[Olous]].<ref>Hogan, C. Michael: [http://themodernantiquarian.com/site/10847/lato.html#fieldnotes ''Lato Fieldnotes''], ''The Modern Antiquarian'', 10. januar 2008</ref>  [[Cynuria]] var opprinnelig jonere, men ble dorere under påvirkning av deres herrer i [[Argos]].<ref>Herodot viii. 73</ref>

=== Thukydid ===
[[Thukydid]] skrev lite om Hellas før trojanerkrigen bortsett fra å si at landet var full av [[barbar]]er og at det ikke var stor forskjell mellom barbarer og grekere. Hellenerne ([[grekerne]]) kom fra [[Fthiotis|Phthiotis]].<ref>Thukydid: ''Peloponneserkrigen'', Bok I kapittel 3.</ref> Det var lite fast bosetting, og [[pirat]]virksomhet ble drevet i stor utstrekning. Også etter trojanerkrigen var landet preget av vandringer og nye bosettinger slik at det ikke ble ro og vekst.<ref name=ThucI-12>Bok I kapittel 12.</ref>

Rundt 60 år etter trojanerkrigen ble [[Boiotia|boiotere]] drevet ut av folket i [[Thessalia]] og inn i [[Boeotia]] og 20 år senere ble «dorerne og [[herakleidene]] herre over Peloponnes.»<ref name=ThucI-12/> Slik ble linjene trukket mellom dorere og [[aiolere]] (hos Thukydid kalt boiotere) og jonere (tidligere peloponnesere).

Utenom disse korte observasjonene nevner Thukydid navn på noen få dorere. Han gjør det klart at en del doriske stater ble sammenslått eller tvunget til å slå seg sammen med athenere, mens en del jonere dro sammen med lacedaemonere. Motivene for sammenstillingen hadde ikke alltid etniske årsaker. Blant dorerne var selvsagt Lacedaemon (Sparta),<ref>Bok II kapittel 54.</ref> [[Korkyra]], [[Korint]] og [[Epidamnos]],<ref>Bok I kapittel 24.</ref> [[Lefkada]], [[Ambracia]],<ref>Bok VII kapittel 58.</ref> [[Potidaia]],<ref>Bok I kapittel 124.</ref> [[Rhodos]], [[Kythira]], [[Argos]], [[Karystos]],<ref>Bok VII kapittel 57.</ref> [[Siracusa]], [[Gela]], [[Agrigento]], [[Palazzolo Acreide|Acrae]], Casmenae.<ref>Bok VI kapittel 4.</ref>

Han forklarer med betydelig mishag hva som hendte da man hisset til etnisk krig etter foreningen i løpet av slaget ved Thermopylene. Kongressen i Korint dannet før denne «delt i to seksjoner». [[Athen]] ledet den ene og [[Sparta|Lacedaemon]] den andre.

:«For en kort tid holdt forbundet sammen, til lacedaemonerne og athenerne kranglet og gikk i krig med hverandre sammen med sine allierte, en duell hvor snart alle hellenere snart eller senere ble trukket inn i.»<ref>Bok I kapittel 18.</ref>

Han la til: «den virkelig årsaken mener jeg var... framveksten av Athens makt og den alarm som dette inspirerte hos Lacedaemon....»

=== Pausanias ===
Boken ''Beskrivelse av Hellas'' av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] omtaler [[akhaiere|akhaierne]] på [[Peloponnes]] som ble fordrevet fra sitt land av dorerne som kom fra [[Iti|Oeta]], en fjellregion som grenset mot [[Thessalia]].<ref>5.1.2, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus%2e+5%2e1%2e2 online] hos Perseus.</ref> De ble ledet av [[Hyllos]], en sønn av [[Herakles]],<ref>4.30.1, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus%2e+4%2e30%2e1 online] hos Perseus; 8.5.1, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus%2e+8%2e5%2e1 online] hos Perseus.</ref> men ble beseiret av akhaierne. Under nytt lederskap greide de å beseire akhaierne og forble på Peloponnes, et mytisk tema kalt for «Herakleidenes hjemkomst», se artikkel [[Den doriske invasjon]].<ref>3.1.6 [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus%2e+3%2e1%2e6 online], 5.3.5ff  [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus%2e+5%2e3%2e5 online], 7.1.6 [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus%2e+7%2e1%2e6 online], 7.3.9 [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus%2e+7%2e3%2e9 online], 8.5.6 [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus%2e+8%2e5%2e6 online]</ref> De fikk bygget krigsskip ved [[Nafpaktos]] og i disse krysset de [[Korintbukta]].<ref>10.38.10</ref>

Denne invasjonen blir i Pausanias øyne sett på som en hjemkomst av dorerne til Peloponnes, tilsynelatende betyr det at herskerslekter som styrte i [[Aetolia]] og det nordlige Hellas tidligere hadde bodd i dette landområdet. Hjemkomsten er beskrevet i detalj: det var uroligheter over hele Peloponnes, unntatt i [[Arkadia]], og nye dorere bosatte seg.<ref>2.13.1</ref> Pausanias går videre med å beskrive erobringen og ny bosetning av [[Lakonia]], [[Messenia]], [[Argos]] og andre steder, og utvandring derfra til [[Kreta]] og til kysten av [[Lilleasia]].