Redigerer Dodekateisme (avsnitt)

== Gresk dodekateisme ==
[[Fil:YSEE Hellenic priest (reading).png|thumb|Moderne gresk prest.]]
Religionen i antikkens Hellas var polyteistisk, praktisert i området rundt [[Egeerhavet]], og var vedvarende tradisjoner fra sen [[bronsealderen]]s [[Mykensk kultur|mykenske periode]], og fra 300-tallet f.Kr. utviklet seg til en gresk religion dominert av [[mysteriereligion]]er. Keiser [[Theodosius den store]] utsendte lover som forbød mange former for tradisjonell gresk gudsdyrkelse ved slutten av [[300-tallet]] e.Kr.

Kultpraksisen til [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]] strakte seg utover det greske fastlandet, og innbefattet også øyene i Egeerhavet, kysten av [[Anatolia]], greske kolonier ved [[Svartehavet]] så langt unna som [[Krim]]halvøya, til [[Magna Graecia]] ([[Sicilia]] og sørlige [[Italia]]), og til spredte greske kolonier i Middelhavet som enkelte byer i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og Massilia ([[Marseille]]) i dagens [[Frankrike]]. Antikkens greske konsept om guddommelighet var generelt polyteistisk (troen på flere guder). Religiøs praksis varierte fra sted til sted, men alle grekere anerkjente [[de tolv olympiske guder]]: [[Zevs]], [[Hera]], [[Poseidon]], [[Apollon]], [[Artemis]], [[Afrodite]], [[Ares]], [[Hefaistos]], [[Athene]], [[Hermes]], [[Demeter]], og [[Hestia]] eller [[Dionysos]]). Andre guder, halvguder og [[helt]]er var også framtredende i [[gresk mytologi]].

=== Dyrkelse ===
Den mest utstrakte offentlige gudsdyrkelse i antikkens Hellas var ofring, enten det var av korn eller blodofring med dyr. Tilhengere av ulike guddommer ofret dyr særskilt den gud eller gudinne som ble dyrket. Ofringer hadde flere funksjoner: ofring kunne bli utført som kulminasjonen av en offentlig religiøs festival for å søke gudens gunst før en viktig hendelse, eller som del av et innvielserituale. Templene for gresk religion var generelt ikke offentlige samlingsplasser, isteden var de fleste templene guddommens eget hus og hvor guddommens eget statue eller avbildning sto, og hvor votivgaver ble samlet, hvilket kunne utgjøre store kostbarheter.

[[Votivgaver]] ble tilbudt gudene av deres tilhengere. De ble ofte gitt i takknemlighet grunnet fordeler meddelt eller bekreftet av gudene, eller i påvente av framtidige begunstiginger, eller for å motta [[orakel]]råd fra guden eller gudinnen.<ref>Herodotos: [http://www.sacred-texts.com/cla/hh/hh1040.htm Bok 1: Clio (40)], tekst på gresk og engelsk</ref> De kunne også ofret for å formilde gudene for ulike forbrytelser som blodskyld (mord), ugudelighet eller å ha forbrutt seg overfor de religiøse skikkene. Votivgavene ble satt opp til skue i gudens helligdom og ble vanligvis rituelt fjernet etter en viss tid.

Moderne gresk polyteisme utfører vanligvis blodløse ofringer eller kjøtt/bein fra et dyr som ikke har blitt drept på stedet.<ref>Winter, Sarah Kate Istra (2008): ''Kharis: Hellenic Polytheism Explored. CreateSpace''. ISBN 978-1-4382-3192-1. s. 52–54</ref> Gjenstander som kan bli fortært, slikt som frukt, grønnsaker, korn og søtsaker, er isteden ofret. De religiøse gir votivofringer i henhold til skikker som er kjent fra antikken.

=== Teologi ===
[[Fil:Bronnikov gimnpifagoreizev.jpg|thumb|350px|Pytagoreerne feirer soloppgang, maleri ved Fjodor Bronnikov.]]
I moderne begreper hadde ikke antikkens grekere noe som kan bli karakterisert som en systematisk teologi. Tidens kunst, litteratur og selv arkitektur vrimlet med bilder og redegjørelser av guder og helter, og uttrykte en generell forståelse for symbolikken. [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'' (om gudenes tilblivelse) ga en polyteistisk [[skapelsesmyte]] og et omfattende slektstre for de greske gudene.

Svært sent i historien til den klassiske religionen, første [[Nyplatonisme|nyplatonikerne]], inkludert den romerske keiser [[Julian den frafalne|Julian]], å organisere de klassiske religionene til en systematisk trossystem og som de ga navnet ''hellênismos'', "det som grekerne tror på". Julian forsøkte også å organisere de greske og hellenistiske kultene i et hierarki som minnet om det som [[kristendom]]men allerede besto av. Ingen av disse anstrengelsene lyktes i den begrensede tiden som de hadde til rådighet. Til sist ble offentlig tilbedelse av gresk religion gjort forbudt av keiser [[Theodosius den store]] og det ble tvunget igjennom av hans etterfølgere. Gresk religion, stigmatisert som ''pagani'' («[[hedendom]]»), det som (primitive) folk på landet trodde på.

Moderne teologi er syntetisert fra en rekke av antikke tekster, inkludert, men ikke begrenset til [[Gaius Sallustius Crispus|Sallustius]]' ''Om gudene og kosmos''<ref>Sallustius: [http://www.ysee.gr/index-eng.php?type=english&f=godscosmos ''On The Gods And The Cosmos''], oversatt av Gilbert Murray i ''Five Stages of Greek Religion'', Supreme Council of Ethnikoi Hellenes (YSEE)</ref> og Hesiods ''[[Arbeid og dager]]''. [[Platon]], [[Aristoteles]], og andre antikke filosofer har også bidratt til den moderne bevegelsen teologiske fundament, i tillegg til forskningen på [[Mysteriereligion|mysterieskoler]] som [[orfisme]] og [[pytagoreerne|pytagorisme]].

=== Tro og praksis ===
[[Fil:Αλεξάνδρεια Alexandria Alejandría Αργεντινή Argentine.jpg|miniatyr|Alexandria Argentina]]
Moderne gresk polyteisme dyrker de antikke greske gudene, inkludert [[de tolv olympiske guder]], naturguddommer, guddommer for [[underverden]] ([[ktoniske guder]])<ref>[http://www.theoi.com/greek-mythology/underworld-gods.html «Underworld Gods»], ''Theoi Project''</ref> og helter/halvguder. Både fysiske og åndelige forfedre er æret. Det er hovedsakelig en fromhet- eller votivreligion, basert på utveksling av gaver (ofringer) for gudenes velsignelser. De etiske overbevisningene i gresk polyteisme er ofte inspirert av antikkens greske dyder som gjensidighet, gjestefrihet, selvkontrol og moderasjon. De delfiske maksimer, [[Solon]]s læresetninger, [[Pythagoras]]' gylne vers, eller selv [[Aristoteles]]' etikk fungerer hver som en fullstendig moralsk kodeks som en gresk polyteist kan observere. Nøkkelen til de fleste etiske systemer er ideen om ''karis'', nåde eller ynde, eller gjensidigheten mellom menneskeheten og gudene, mellom de enkelte og blant samfunnets medlemmer.<ref>Winter, Sarah Kate Istra (2008): ''Kharis: Hellenic Polytheism Explored''. CreateSpace. ISBN 978-1-4382-3192-1. s. 43</ref> En annen nøkkelverdi er ''eusebeia'', ofte forstått som fromhet, og innbefatter en forpliktelse om dyrkelse av de greske gudene og handlinger som støtter opp om dette.

Det er ingen sentral ''ecclesia'' (kirke/menighet) eller hierarkisk presteskap, skjønt en del grupper (som Hellenion) tilbyr prestetrening. Individuell dyrkelse er generelt forventet å utføre deres egne ritualer og lære om religionen og gudene ved referanse til primære og sekundære kilder om antikkens greske religion og gjennom personlig erfaring med gudene.