Redigerer Discoveryekspedisjonen (avsnitt)

== Personell ==
[[Fil:Shackleton nimrod 46.jpg|thumb|upright|left|Ernest Shackleton, annenstyrmann på «Discovery».]]
Markham hadde håpet på en fullverdig marineekspedisjon, men admiralitetet varslet om at marinen var i en presset situasjon og ikke hadde offiserer å avse.<ref>Crane, s. 78: "the present exigencies of the Naval Service prevent them from lending officers..."</ref> Admiralitetet gikk imidlertid med på å frigi Scott og [[Charles Royds]], og senere også [[Michael Barne]] og [[Reginald William Skelton|Reginald Skelton]], slik at de kunne bli med på ekspedisjonen.<ref name="H144">Huntford, s. 144</ref> De øvrige offiserene var fra [[handelsflåten]]. Blant disse var andre nestkommanderende [[Albert Armitage]], som hadde erfaring med [[Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen]], og [[Ernest Shackleton]], som ble utpekt til offiser med ansvar for last, lager og forsyninger, samt for å arrangere underholdningstilstelningene.<ref>Fisher, s. 23</ref> Admiralitetet friga også rundt tyve [[Kvartermester (grad)|kvartermestere]] og [[sjømenn]], mens resten av mannskapet kom fra handelsflåten eller fra annen sivil tjeneste.<ref group="nb">Den komplette mannskapslisten er oppgitt i Savours, s. 19.</ref><ref name="H144" />

Blant mannskapet på nedre dekk fantes det flere som senere ble veteraner i Antarktis. Blant disse var Frank Wild, William Lashly, Tom Crean (som sluttet seg til ekspedisjonen etter at en sjømann deserterte i New Zealand),<ref name="Michael_Smith">Michael Smith, s. 31</ref> Edgar Evans og Ernest Joyce.<ref>Savours, s. 19</ref> Selv om ekspedisjonen ikke var et formelt marineprosjekt, foreslo Scott å gjennomføre ekspedisjonen etter marinens retningslinjer, og mannskapet inngikk frivillig en avtale om å arbeide under marinens disiplinregler.<ref name="Fiennes_35">Fiennes, s. 35</ref>

Forskergruppen hadde begrenset erfaring. Dr. George Murray, Gregorys etterfølger som sjefsforsker, skulle ikke være med lengre enn til [[Australia]] (faktisk forlot han skipet i [[Cape Town]]).<ref>Fiennes, s. 43&ndash;44</ref> Han benyttet reisen til å lære opp forskerne, men hadde ingen rolle i ekspedisjonens detaljarbeid. Den eneste vitenskapsmannen med tidligere erfaringer fra Antarktis var [[Louis Bernacchi]], som hadde vært med Borchgrevink som meteorolog og observatør av jordmagnetismen. Geologen [[Hartley T. Ferrar|Hartley Ferrar]], 22 år gammel og nylig utgått fra [[University  of Cambridge|Cambridge]], var en Markham mente «kunne gjøres til en mann». Marinebiologen [[Thomas Vere Hodgson|Thomas Hodgson]], fra Plymouth Museum, var en mer moden person. Den mest erfarne av to legene, [[Reginald Koettlitz]], var med sine 39 år det eldste medlemmet av ekspedisjonen. I likhet med Armitage hadde han vært med på Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen.<ref>Preston, s. 36–37</ref> Juniorlege og zoolog var [[Edward Adrian Wilson|Edward Wilson]], som knyttet et nært forhold til Scott. Han hadde den roen, tålmodigheten og evnen til legge emosjonene til side som kapteinen skal ha manglet.<ref>Huntford, s. 160</ref>