Redigerer Dingo (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Dingo3.jpg|thumb|left|[[Australsk dingo]]]]
[[Fil:San Diego Zoo 001.jpg|miniatyr|venstre|[[Ny-guinea syngehund]]]]
Navnet ''dingo'' stammer fra de australske urinnvånernes, [[aboriginer|aboriginenes]], navn på dette hundedyret i hjemlandet. Det er imidlertid trolig mer korrekt å kalle typen en ''urhund'', siden stamformen ikke oppsto i [[Australia]], men i [[Asia]].

En ekte urhund kan best beskrives som en slank, smal og langstrakt mellomstor [[spisshunder|spisshundlignende]] hund. Vekten ligger gjerne omkring {{nowrap|8–24 kg}} og skulderhøyden ligger omkring {{nowrap|35–67 cm}}. Hannene er gjerne tydelig større enn [[tispe]]ne, men både vekt og høyde varierer mye for begge kjønnene. Dingoene i Australia er gjerne større en andre dingoer, noe forskerne tror kan ha en sammenheng med skilnader i kostholdet. Australske dingoer har et mer [[protein]]rikt kosthold enn asiatiske.

Hodet er trekantet og snutepartiet typisk noe lengre enn hos tradisjonelle spisshundraser. Den har mellomstore, stående spisse ører, som er svært bevegelige og kan «lukkes», og kraftig forstørrede [[rovtann|rovtenner]] i forhold til [[tamhund]]er. Også [[hoggtann|hoggtenene]] er gjerne større enn hos tamhunder. Ekte dingoer har typisk gulbrune øyne, mens såkalte ''dingohybrider'' (dingoer med en større andel tamhundblod i linjene) gjerne har mørke øyne.

Dingoen har en mer fleksibel [[anatomi]] enn vanlige hunder, noe som blant annet gjør at dingoen kan spre ut skulderbladene i nesten 90 graders vinkel (som en [[fugler|fugl]]) fra kroppen. Håndleddene er også svært bevegelige, noe som gjør dingoen i stand til å manøvrere objekter på en måte man ellers ikke forbinder med vanlige hunder. Disse anatomiske fordelene gjør dessuten mange dingoer til ypperlige klatrere. Dingoer kan også snu hodet nesten 180 grader i begge retninger, samt bøye hodet bakover, til snuten berører ryggen. Asiatiske dingoer ser ut til å ha større anatomisk fleksibilitet enn australske. Slike ekstreme anatomiske særtrekk er ellers bare kjent hos noen få andre hunder, som for eksempel [[norsk lundehund]] og noen få andre raser med urhundpreg.

Pelsen er tett og glatt på kroppen, mens halen er buskete og relativt lang. Den mest vanlige fargen er ingefær (lys rødgul til gulbrun), men det finnes også sorte, barkfargede og hvite individer. Det var også en variant uten pels, klassifisert som [[nakenhunder|nakenhund]]<ref name="Samran"/>, men det er i øyeblikket uklart om typen har overlevd. I såfall må det være i det nordøstre hjørnet av [[Thailand]], slik noen lokale eksperter mener. Det er vanlig at behårede individer har lyse eller hvite markeringer på snutepartiet, i brystet, buken, på labbene og på haletippen. I Sørøst-Asia er også ingefærfargede individer mest vanlig, men antallet sorte individer er også høyere der enn i Australia (Straham [[1983]]<ref name="Straham (1983)"/>; Corbett [[1995]]<ref name="Corbett (1995)"/>).