Redigerer
Diadokenes krig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Diadokenes tredje krig, 314–311 f.Kr. == I denne krigen hadde [[Antigonos I Monofthalmos]] vokst seg for mektig for at de andre herskerne kunne tolerere ham. Han sto overfor [[Ptolemaios I Soter]], [[Lysimakhos]], og [[Kassandros]]. Antigonos invaderte Syria som da var under Ptolemaios' kontroll, og beleiret byen [[Tyr]] i [[Fønikia]] i mer enn et år. Han allierte seg med [[Polyperkon]], som fortsatt kontrollerte deler av [[Peloponnes]] sør på det greske fastlandet, og proklamerte frihet for grekerne for å få de over på hans side. Men selv om Kassandros var fristet til å inngå fredsavtale med Antigonos, snudde krigslykken i Asia mot den enøyde generalen Antigonos. En styrke som ble sendt av ham under ledelse av hærføreren Athenaios klarte ikke å undertrykke [[nabateere]] sør for [[Judea]]. Ptolemaios invaderte Syria og beseiret Antigonos' sønn [[Demetrios I Poliorketes]] i [[Slaget ved Gaza (312 f.Kr.)|slaget ved Gaza]] i 312 f.Kr., og samtidig sikret [[Selevkos I Nikator]] seg kontrollen over Babylon og dermed også over de østlige besittelsene av Aleksanders tidligere rike. Selv om Antigonos inngikk et kompromiss av en fredsavtale med Ptolemaios, Lysimakhos, og Kassandros, fortsatte han krigen mot Selevkos og forsøkte å gjenvinne kontrollen av de østlige provinsene av riket. Han klarte å komme så langt som til Babylon i 310 f.Kr., men den babylonske krig (311–309 f.Kr.) endte med hans nederlag. Omtrent samtidig fikk Kassandros den unge konge Aleksander IV og hans mor Roxane myrdet, noe som ble skjebnen til de fleste av Aleksander den stores slekt, og som også betydde at [[argeadedynastiet]] som hadde styrt over Makedonia i flere århundrer døde ut. I øyeblikket fortsatte de ulike [[Hellenismen|hellenistiske]] generalene å anerkjenne den døde barnekongen Aleksander som konge ettersom Kassandros ikke offentliggjorde at gutten og hans mor var døde, men det synes klart at før eller senere ville én eller flere av generalene ha gjort krav på kongedømmet som Aleksanders etterfølger.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Språkvask 2024-12
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon