Redigerer Detroit (avsnitt)

=== Andre halvdel av 1900-tallet ===
Industrien sørget for en voldsom befolkningsvekst i første halvdel av 1900-tallet. Detroit trakk til seg titusenvis av nye innbyggere, spesielt fra [[Sørstatene]], og vokste seg etter hvert til å bli USAs fjerde største by. På samme tid kom det en stor strøm av europeiske immigranter til byen. Den raske veksten førte til sosiale spenninger. De «fargeblinde» promosjonsreglene på bilfabrikkene endte i rasespenninger som utbredte seg til blant annet et omfattende opprør i [[1943]].<ref>
{{Kilde www
| forfatter=Baulch, Vivian M. and Patricia Zacharias
| dato=11. februar 1999
| url=http://info.detnews.com/redesign/history/story/historytemplate.cfm?id=185
| tittel=1943 Detroit race riots
| verk=Michigan History
| utgiver=''The Detroit News''
| besøksdato=23. november 2007
| språk=engelsk
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20071209015835/http://info.detnews.com/redesign/history/story/historytemplate.cfm?id=185
| arkivdato=2007-12-09
}}</ref>

Konsolideringer i industrien på 1950-tallet, spesielt i bilsektoren, økte konkurransen om arbeid. Et omfattende motorveisystem konstruert på 1950- og 1960-tallet banet vei for økt pendling. [[12th Street Riot]] i [[1967]] og en ny politikk vedrørende integrering i skolesystemet ved valg av elever til skolene basert på rase istedenfor geografisk tilhørighet, slik at man kunne unngå rene hvite og svarte skoler, førte til at en stor andel av byens hvite befolkning utflyttet til de voksende forstedene. I årene siden, og frem til i dag, har Detroits innbyggertall blitt mer enn halvert fra 1,8 millioner i 1950. I 1974 ble [[Coleman Young]] valgt som Detroits første afroamerikanske borgermester og ble dermed også den første afroamerikaneren til å bli valgt som borgermester i en av USAs storbyer. Han ble også den borgermesteren i Detroit som satt lengst (til 1993).

[[Oljekrisen|Oljekrisen i 1973]] og energikrisen i 1979 hadde stor påvirkning på amerikansk bilindustri, da mindre biler fra utenlandske produsenter gjorde sitt inntog. [[Heroin]]- og [[kokain]]bruk hjemsøkte byen gjennom gangstere som Butch Jones fra Young Boys Inc., Maserati Rick og Chambers Brothers. ''Renessanse'' har stadig vært et slagord blant myndighetene, forsterket gjennom byggingen av [[Renaissance Center]] på slutten av 1970-tallet. Dette komplekset av skyskrapere, tenkt som en by i byen, bidro til å forsinke, men kunne ikke snu strømmen av bedrifter som flyttet ut fra byen til forstedene.

I 1980 var Detroit tilholdssted for det republikanske landsmøtet som nominerte [[Ronald Reagan]] til deres presidentkandidat. Innen den tid hadde nærmere tre tiår med stor kriminalitet, narkotikatrafikk og utilstrekkelig politisk gjennomføringskraft sørget for at byen hadde forfalt. På 1980-tallet ble forlatte bygninger revet for å redusere antall tilholdssteder for narkotikalangere, da store områder av byen ble omgjort til et ødeområde (såkalt «urban prærie»).<ref>{{Kilde www
| url=http://www.detroitblog.org/?p=287
| tittel=Wild Kingdom
| utgiver=''Detroit Blog''
| besøksdato=8. mars 2006
| språk=engelsk
| arkiv-dato=2011-05-11
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110511135958/http://www.detroitblog.org/?p=287
| url-status=død
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.lostmag.com/issue2/detroit.php
| tittel=Disappeared Detroit
| forfatter=Jeff Byles
| utgiver=LOST Magazine
| besøksdato=16. mars 2009
| språk=engelsk
| arkiv-dato=2010-02-12
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100212190647/http://www.lostmag.com/issue2/detroit.php
| url-status=død
}}</ref>