Redigerer Det vestlige skisma (avsnitt)

==To- og tre-pavetiden==
Skismaet vedvarte gjennom hele regjeringsperioden til de to valgte pavene, til tross for de nasjonale stridighetene skillet forårsaket. Etter Urbans død ble han erstattet av pave [[Bonifatius IX]] i [[1389]]. I Avignon ble Klemens erstattet av [[Benedikt XIII]]  i [[1394]]. Da Bonifatius døde i 1404, foreslo de åtte kardinalene i Roma å avstå fra å velge en ny pave hvis Benedikt sa opp sin stilling. Benedikts medarbeidere svarte nei på hans vegne, dermed ble det valgt ny pave i Roma, [[Innocent VII]].

Et kirkekonsil ble holdt i [[Pisa]] i [[1409]] for å prøve å løse stridighetene. Resultatet ble at en tredje pave ble valgt, motpave Alexander V, raskt etterfulgt av motpave [[Johannes XXIII (motpave)|Johannes XXIII]].

[[Konsilet i Konstanz]] avsatte i 1417 Johannes XXIII og Avignon-paven Benedikt XIII, samtidig som det mottok den romerske paven Gregor XIIs avskjed (gikk av i 1415). Konsilet valgte deretter pave [[Martin V]], som dermed endte skismaet.

Linjen av romerske paver ble anerkjent som den legitime linjen. Etter konsilet i Konstanz ble det bestemt at ingen konsil skulle få makt til å avsette paver. Makten til å omgjøre et pavevalg skulle bare være hos paven selv.

Pavene som stod utenfor den romerske linjen har opp gjennom historien blitt kjent som motpaver.