Redigerer Det store palasset i Istanbul (avsnitt)

==Analyser av mosaikkene== 
[[Fil:Byzantinischer Mosaizist des 5. Jahrhunderts 002.jpg|thumb|right|270px|Esel som blir foret. Detalj fra den nordøstlige siden Foto :[[Commons:10,000 paintings from Directmedia|
The Yorck prosject]]]]
[[Fil:Byzantinischer Mosaizist des 5. Jahrhunderts 001.jpg|thumb|right|270px|Foto :[[Commons:10,000 paintings from Directmedia|
The Yorck prosject]]]]
Trilling har en grundig analyse og sammenligner palassgulvet med en rekke eksempler både i vest og øst. Han finner at eksemplene ikke viser noen klar innflytelse, de er komplementære.

Nordhagen mener at palassgulvet beviser at det var sterke antikke drag i kunsten fra tidligkristen tid i Konstantinopel. Det ikke-kristne motivvalget kan forklares ut fra det en vet om romerske keiserlige mosaikkprogrammer. Gulvene i den keiserlige villaen Piazza Armerina på Sicilia er tidfestet til første halvdel av [[4. århundre|300-tallet]] e. Kr. og viser innfangning og kamp mot ville dyr. Denne tradisjonen kan ha fortsatt inn i det kristnede keiserdømmet i Bysants. Nordhagen mener at likheten med romerske mosaikker er forbløffende. Den forutsetter god kjennskap til, og innlevelse i, den tidlige keisertids estetiske prinsipper. Motivet for å reprodusere så omstendelig en av de «utdødde» stilfasene kan ha vært den funksjon bildene skulle ha å understreke tradisjonen som knyttet det bysantinske keiserdømme til Roma.

Et annet eksempel på dette er Kentaurmosaikken fra [[Hadrians Villa]] ved Tivoli,  som også befinner seg på [[Altes Museum]] i Berlin. Den viser kampen mellom ville dyr og [[kentaur]]er. En av kentaurene ligger på bakken med et vilt dyr over seg, mens en annen kentaur er i ferd med å drepe det med en stor stein. Et annet dyr ligger drept på bakken, mens et tredje lurer i bakgrunnen.