Redigerer Det norske Theater (avsnitt)

==Bjørnson ved Det norske Theater==
Ole Bull vendte etter sin seks år lange utenlandsturné tilbake til Norge i august 1857. Johannes Brun hadde fått engasjement ved [[Christiania Theater]] og Henrik Ibsen var i hovedstaden for å forhandle om ny stilling som artistisk direktør for [[Kristiania norske Theater]]. Ved teatersesongens åpning 8. oktober kunne Ole Bull igjen oppvise sitt geniale spill til stor jubel og bravo-rop fra publikum, men så la han seg ut med teaterstyret ved å forlange kontroll over økonomien. Kassa hadde da en gjeld på 1100 spd.

På styremøtet 12. november kom det til brudd med Ole Bull. Bull holdt sitt møte i Komediehuset, mens styret leide festivitetslokalet [[Harmonien]]. De fleste skuespillerne fulgte styret, bortsett fra Sofie Parelius, som erklærte at hun ikke ville spille i Harmoniens sal, og heller ikke ønsket å forlate Ole Bull som teaterets eier og entreprenør. Hennes standhaftighet gjorde at også kollegene valgte å motta nytt engasjement hos Ole Bull. 22. november gjenåpnet teateret med to konserter av Bull, etter å ha vært lukket i 11 dager.

Dermed ble Bjørnstjerne Bjørnson tilkalt og ansatt som ny artistisk instruktør. Han hadde gjort seg bemerket som nasjonal forfatter med stykker som ''Synnøve Solbakken'' og ''Mellem Slagene''. Han fungerte fra senhøstes 1857 til sommeren 1859. Om Bjørnson ikke ble værende så lenge i Bergen, gjorde han desto mer av seg.

Samtidig som han viste seg å være en levende interessert og aktiv instruktør, skremte hans politiske engasjement mange unge teaterrekrutter og publikum bort fra teateret. Bjørnson måtte dessuten tåle mye kritikk fordi han i februar 1858, midt i den lokale handelskrisen, fant på å arrangere maskerade i teateret for å skaffe penger til en bunnskrapt teaterkasse. Enkelte mente begeistret at Det norske Theater under Bjørnsons ledelse, aldri tidligere hadde utvist rikere kunstnerisk virksomhet. 1. september 1858 ble teateret omgjort til aksjeselskap, og overtok Ole Bulls pantegjeld til Det dramatiske Selskab. Den samlede kjøpesum var 5800 spd.

Det ble i visse kretser heller ikke sett på med blide øyne at han, etter i desember 1858 å ha overtatt redaksjonen av ''[[Bergensposten (avis)|Bergensposten]]'', aktivt brukte sin posisjon til å øve politisk innflytelse. Det ble sågar påstått at han som redaktør avgjorde valget på Bergens nye representanter til [[Stortinget]] det påfølgende år.

Det hadde nok ikke bare med Bjørnsons politiseringer å gjøre, men teaterinteressen var nå merkbart dalende. Forestillingene opplevde, ifølge ’’Bergensposten’’ å ødsle ”med Flid og Talent for halvt, kvart, ottendedels og mindre Hus.” Så vel publikum som skuespillerne tapte troen på teateret, og flere reiste etter Ibsen til Christiania. Det kom til og med opp forslag om å slå sammen teatrene i Bergen og Trondheim. Med ukuelig bjørnsonsk optimisme gir årsberetningen følgende rapport om situasjonen:

:«I kunstnerisk Henseende har Theatrets Virksomhed desuagtet bragt Resultater, som for den fordomsfri Iagttager endog maa kaldes meget tilfredsstillende og berettige til det sikre Haab, at vor Scene, som man kunde forudse, vil være den vægtige Løftestang for Virkeliggjørelse af norsk dramatisk Kunst. Bestyrelsen kan derfor trøstig paakalde alles Interesse og holder sig overbevist om, at hvad der aandeligt eller materielt ofres paa dette viktige Nationalanliggende vil have skjønne Frugter.»