Redigerer Det joniske opprøret (avsnitt)

==Slutten på opprøret==
En stund så det ut som om de greske bystatene hadde skaffet seg sin uavhengighet, men i realiteten hadde de ingen mulighet til å stå imot makten til Persia, og nå snudde det seg i mot dem. Kypros var den første som ble knust, og etterpå ble de fleste andre byene langs kysten lagt under beleiring. På dette tidspunktet oppgav Aristagoras opprøret og flyktet til [[Thrakia]].

På slutten av det sjette året i opprøret ([[494 f.Kr.]] hadde Artafernes lyktes i å erobre flere av opprørsbystatene og beleiret nå Miletos. Det avgjørende [[slaget ved Lade]] ble utkjempet på øya [[Lade (øy)|Lade]] nær Miletos' havn. Den greske flåten så ut til å vinne slaget, selv om de var undertallige, før skipene fra [[Samos]] og [[Lesbos]] trakk seg tilbake. Den plutselige deserteringen vendte slagets gang, og den resterende greske flåten ble fullstendig knust. Miletos overgav seg kort tid etterpå, og det joniske opprøret var over.

Et år etter erobringen av Miletos ble ''Erobringen av Miletos'', et skuespill av poeten [[Frynikhos]], satt opp i Athen, intet øye var tørt. Det joniske opprøret var et ømtålig tema for både Persia og Hellas, selv om det primært var en fiasko for de joniske grekerne. På grunn av dette markerte det begynnelsen på [[Perserkrigen]].