Redigerer Det gyldne snitt (avsnitt)

==Tidslinje==
* [[Feidias]] (490 – 430 f.Kr.) laget [[Parthenon]]-statuen som inneholder det gyldne snitt-proporsjoner.
* [[Platon]] (427 – 347 f.Kr.), i sin [[Timaios]] beskriver han fem mulige former nå kjent som [[Platonsk legeme|platonske legemer]] ([[pyramide]], [[kube]], [[oktaeder]], [[dodekaeder]] og [[ikosaeder]]), hvor noen er relatert til det gyldne snitt.
[[Fil:Divina proportione.png|thumb|Tresnitt fra ''De Divina Proportione'' av [[Luca Pacioli]] (1509) som beskriver hvordan det gyldne snitt kan beskrive forhold i menneskeansiktet.<ref name=Hemenway,P>{{Kilde_bok
 | forfatter = Hemenway, Priya
 | tittel = Divine Proportion: Phi In Art, Nature, and Science
 | utgivelsesår = 2005
 | forlag = Sterling
 | utgivelsessted= New York
 | id = ISBN 1-4027-3522-7
 | side = 20 – 21
 }}</ref>]]
* [[Evklid]] (ca. 365 – 265 f.Kr.). I sin bok ''[[Euklids Elementer|Elementer]]'' gir han den første nedskrevne definisjonen av det gyldne snitt, som han kalte «ακρος και μεσος λογος». Senere ble dette oversatt til «proportio habens medium et duo extrema», som i dag betegnes som «deling i indre og ytre forhold».<ref>Heath, Thomas L. (1956): ''The Thirteen Books of Euclid's Elements'', Book 6, Definition 30, Dover Publication, New York. ISBN 0-486-60089-0
ss. 267-268</ref>
* [[Luca Pacioli]] (1445 – 1517) definerer det gyldne snitt som et «''guddommelig forhold''» i sin bok ''De Divina Proportione''.
* [[Johannes Kepler]] (1571 – 1630) beskriver det gyldne snitt som en «''verdifull juvel''»: «''Geometri har to store skatter: en er [[Pytagoras’ læresetning]], og det andre er delingen av en linje i ytre og indre forhold. Det første kan sammenlignes med en skjeppe gull; det andre kan vi kalle en verdifull juvel.''»
* [[Charles Bonnet]] (1720 – 1793) poengterer at i [[spiral]]en [[phyllotaxis]] til planter som formes med og mot klokken ofte har fibonaccitallene som forholdstall.
* [[Martin Ohm]] (1792 – 1872) tror man er den første som bruker uttrykket «''det gyldne snitt''» for å beskrive dette forholdet.
* [[Edouard Lucas]] (1842 – 1891) gir den numeriske sekvensen kjent som Fibonacci-følgen dagens navn.
* [[Mark Barr]] ([[20. århundre]]) tilordner den første bokstaven i det greske navnet '''Phi'''dias til det gyldne snitt.
* [[Roger Penrose]] (født 1931) finner en symmetri som benytter det gyldne snitt i feltet ''[[aperiodisk tesselering]]'' noe som ledet til oppdagelsen av [[kvasikrystall]]er.