Redigerer Det forhistoriske Italia (avsnitt)

==Jernalderen==
[[Fil:Museo guarnacci, tomba villanoviana dalla necropoli delle ripaie ix sec. ac.JPG|høyre|miniatyr|Villanova-grav fra det 9. århundre f.Kr.. [[Museo Guarnacci]], [[Volterra]].]]

Villanovakulturen er en jernaldersivilisasjon som henter sitt navn fra et område i bydelen Castenaso i [[Bologna]], den en nekropolis ble oppdaget i 1853-56. Den fulgte den proto-villanoviske kulturen i Toscana og nordre Lazio, i tillegg til [[Emilia-Romagna]], der Bologna ligger, og Campania og deler av [[Marche]]. I tillegg til begravelsesriter like den proto-villanoviske kulturen, er villanovakulturen kjent for jordbruk og oppdrett, med en forenklet sosial rangstige. Senere skapte spesialisert håndverk som metallurgi og keramikk akkumulering av rikdom, som skapte sosiale lag i samfunnet.

Golaseccakulturen utviklet seg i tidlig jernalder på den nordvestre Posletten. Den tar navnet fra Golasecca i nærheten av [[Ticino]], Sveits' sørligste kanton. Rester av golaseccakulturen strekker seg over et område på 20 000 kvadratkilometer sør for Alpene mellom elvene Po, [[Sesia]] og [[Serio]], og fra det 9. til det 4. århundre f.Kr.. Deres opprinnelse kan spores direkte både fra canegratekulturen og fra den såkalte proto-golaseccakulturen. Golaseccakulturen gjennomførte handel med [[etruskerne]] og [[hallstattkulturen]], og senere med grekere og nordeuropeere. En grav fra golaseccakulturen i Pombia har hatt de eldste kjente restene av øl laget av humle i verden.

Camuni var et svært gammelt folkeslag av ukjent opprinnelse (ifølge [[Plinius den eldre]] var de [[Euganei]], en semimytologisk folkegruppe fra Alpene; ifølge [[Strabon]] var de [[Raetia|raetere]]) som bodde i nåværende Nord-Lombardia. De nådde sin storhetstid takket vøre de mange jernmøllene i området. Deres historiske viktighet er imidlertid for det meste arv av deres beskårede steiner, omtrent 300 000 i tallet, som daterer fra paleolitisk tid og helt til [[middelalderen]]. 
	
===Før-romersk tid===
[[Fil:Tomba delle leonesse - parete frontale del ripostiglio.jpg|miniatyr|250px|Etruksisk fresco fra [[Tarquinia]].]]
Blant befolkningene i førromersk Italia er det mest merkverdige [[etruskere|den etruskiske sivilisasjonen]]. Den startet i det 8. århundre f.Kr, og skapte en avansert sivilisasjon som i stor grad inspirerte og hadde innflytelse på Roma og den latinske verden. Opphavet til dette ikke-indoeuropeiske folkeslaget, som først bosatte seg ved kysten av [[Tyrrenerhavet]] i mellom-Italia og deretter spredte seg til Nord-Italia og særlig Emilia, er usikker.

I tillegg til etruskerne, var Ligurerne som holdt til i dagens Liguria, Sør-Poemonte og langsmed Frankrikes sørkyst. Lepontii, Insubre, Orobii og andre kelgtiske stammer eksisterte i Piemonte, Lombardia og Veneto. Det bodde også en rekke folkegrupper på halvøyen sammen med etruskerne. Umbri i Umbria og nordre Abruzzo, Latinerne i Latinum - sammen med Sabelliene, Falisci, Volsci og Aequi, Piceni i Marche og nordøstre Abruzzo, Samnittene i Sør-Abruzzo, Molise og Campania, Dauniene, Messapii og Peucetii i Apulia (de skapte Den apuliske konføderasjon), Lucani og Bruttiii sør på halvøyen. På Sicilia levde Sicelene, Elymiene og Sicani. Sardinia hadde fortsatt nuragiske folkeslag.

Senere kom keltere fra nord og grekere fra sør.