Redigerer Det andre slaget om Kristianstad (avsnitt)

==Slaget som ikke skjedde==
Den 21. juli 1678 kom den danske hæren på 13 000 mann under overgeneral [[Fredrik von Arensdorf]] på vegne av kongen til Önnestad, et kort stykke fra Kristianstad og bare 10 km fra den svenske leiren. Denne var beskyttet av de skogkledde Skepparlöfs backar og ble ikke oppdaget og angrepet. Arensdorf kunne ha fortsatt marsjen og snublet over svenskene, men valgte å stoppe akkurat ved disse viktige bakkene som kunne gitt dem godt overblikk over de svenske stillingene og byen. Han beordret kanonskudd som signal for å slå leir, og dette varslet Karl XI, som på sin side ble overrasket over at danskene var kommet så nær.

Ascheberg ble snart klar over faren. I ly av mørket og med kongens tillatelse kom han opp på Skepparlöfs backar med en stor styrke og åtte kanoner. Dahlberg begynte med en gang å oppføre skanser og batterier med vern. Først om morgenen ment man seg klar for strid, akkurat da Ascheberg og Dahlberg hørte tre kanonskudd fra den danske leiren. Der hadde generalene etter lang tid i krigsråd kommet fram til at man burde innta disse viktige høydene. Skuddene var signalet for at de danske styrkene skulle fram mot høydene. Men svenskene svart med kanonskudd og idet dagslyset kom, så danskene til deres store overraskelse at det var reist sterke befestninger i løpet av natten som ville gjøre et angrep meget vanskelig.

Valget av Arensdorff som hærfører viste seg å være ytterst uheldig. Han var ikke en kompetent offiser, og han manglet evne til å disiplinere de andre offiserene. De var begynt å blir uregjerlige og vanskelige å bringe i orden. Manglende samorden og motsetninger mellom høytstående offiserer virket negativt på den danske hæren, dessuten var ikke Arensdorff en mann som søkte kamp. Han hadde forsinket Christian Vs ønsker om å unnsette Kristianstad, slik at den danske kongen nå lyttet mer på general Wedel, som ville til Kristianstad.

Istedenfor en mer aktiv rolle valgte Arensdorff å være uvirksom, og dette hadde ledet til tapet av de strategisk viktige høydene. Deretter sto den danske hæren uvirksom i to uker ved Kristianstad, dette som resultat av Arensdorffs motvilje og Christian Vs manglende ferdigheter som feltherre. I mellomtiden fortsatte beleiringen under Dahlbergs ledelse. Til slutt sendte Arensdorff vekk det tunge artilleriet og trenet til Helsingborg. Etter et nytt krigsråd ble man overraskende nok enig om at det ikke lenger var mulig å angripe. Den 30. juli 1677 besluttet Christian V å forlate leiren og dra til [[København]].