Redigerer Det Konservative Folkeparti (avsnitt)

=== Mellomkrigstiden ===
==== Påskekrisen i 1920 ====
{{Se også|Påskekrisen}}

Skjellsettende for monarkiets politiske rolle i Danmark ble den parlamentariske krisen mellom 29. mars og 4. april 1920, for ettertiden kjent som [[påskekrisen]]. Kong [[Christian X av Danmark|Christian X]] avskjediget den [[Radikale Venstre|radikale]] statsministeren [[Carl Theodor Zahle]] imot Folketingets vilje, i håp om at dette skulle fremprovosere et nyvalg der det kunne bli flertall for å innlemme [[Flensburg]] i Danmark. Den politiske høyresiden, inkludert de konservative, anerkjente ikke den tidligere avholdte [[folkeavstemmingen om Slesvig]] og øynet et håp om at den tysktalende minoriteten lengst i sør ville søke tilhørighet til Danmark i en ny folkeavstemning.

Ved [[folketingsvalget i Danmark 26. april 1920|nyvalget]] til Folketinget i april vant Venstre, de konservative og [[Erhvervspartiet]] i et valgskred hvor de fikk over 60 % av stemmene (nærmere 20 % til de konservative). Venstremannen [[Niels Neergaard]] overtok som statsminister med de konservatives støtte. På tross av de konservatives maktovertagelse ble påskekrisen likevel et stort nederlag for kongen, og monarkiet fikk heretter i praksis kun en seremoniell rolle i dansk politikk. Senere på året var det ytterligere to nyvalg i juli og september, og de konservative stabiliserte seg på omkring 18 % av stemmene.

==== Samarbeid i 1920- og 1930-årene ====
[[Fil:Conservative People's Party election poster (1935) (2).jpg|thumb|De konservatives valgmateriell fra 1935 oppfordret næringslivet til felles front mot Socialdemokratiet]]
[[Fil:Conservative People's Party election poster (1939).jpg|thumb|Agiterende valgplakat fra de konservative fra 1939]]
[[Fil:John Christmas Moller.jpg|thumb|John Christmas Møller i tale til Danmark fra BBC i London under okkupasjonen]]

De konservative støttet Neergaard frem til [[Socialdemokratiet|sosialdemokratiske]] [[Thorvald Stauning]] overtok som statsminister i 1924. De konservative samarbeidet også med Stauning, men dette forholdet var klart vanskeligere enn overfor Venstre. Eksempelvis var Socialdemokratiets ønske om å oppheve den private eiendomsretten helt uakseptabelt for de konservative. Partiet støttet videre venstremannen [[Thomas Madsen-Mygdal]] som statsminister 1926–1929. Frem mot andre verdenskrig arbeidet partiet iherdig for et troverdig forsvar av Danmarks nøytralitet. Sterkt imot de konservatives vilje ble det imidlertid foretatt stadige nedskjæringer i forsvaret, og i 1929 førte partiets misnøye overfor Venstres forsvarspolitikk til et brudd og en påfølgende regjeringskrise.<ref name="Skou" /><ref name="Historie 1931-1940" />

I 1928 ble [[John Christmas Møller]] valgt til partiets første politiske leder og [[Charles Tvede]] til ny partiformann etter Emil Piper. Partiet har siden hatt for vane å dele lederskapet på denne måten. Christmas Møller skulle komme til å sette sitt preg på partiet og var en sentral figur i utviklingen av de konservative til et moderne folkeparti. En sterk sosial profil som appellerte til både arbeidere og funksjonærer ble tydeliggjort.<ref name="Historie 1931-1940" /><ref name="DH KF" />

I 1939 ble de konservative, Socialdemokratiet og Radikale Venstre enige om en ny grunnlov med nedsatt stemmerettsalder og avskaffelse av tokammersystemet.<ref name="Historie 1931-1940" /> Dette kom som følge av at den sosialdemokratiske regjeringen hadde flertall i både Folketinget og Landstinget, slik at tokammersystemet ikke lenger hadde en mindretallsbeskyttelse. Ved en folkeavstemning samme år falt imidlertid forslaget med knapp margin.

==== Turbulens i Konservativ Ungdom ====
Konservativ Ungdom hadde i [[mellomkrigstiden]] opp mot 30&nbsp;000 medlemmer. I begynnelsen av 1930-årene gjennomgikk organisasjonen en ideologisk nyorientering, hvor man med utgangspunkt i radikalkonservative tanker styrket det sosiale fokuset og kritikken av liberalismen. Store deler av Konservativ Ungdom gav også uttrykk for en kritikk av parlamentarismen og de krisene som man mente den hadde medført, og de lot seg inspirere av [[korporativisme]] etter mønster fra den italienske [[fascisme]]n.<ref name="Skou" />

De øvrige politiske ungdomsorganisasjonene opplevde også en betydelig radikalisering, og [[Danmarks Socialdemokratiske Ungdom]] (DSU) og [[Danmarks Kommunistiske Ungdom]] (DKU) ble de første som innførte uniformering. Snart fulgte kretser av Konservativ Ungdom etter med rideklær, lange støver, marsjerende stormtropper og [[Hitlerhilsen|oppstrakt høyrearm]] som hilsen.<ref name="Historie 1941-1960" /><ref name="Pedersen" /> Iblant oppstod det regelrette sammenstøt mellom medlemmer av Konservativ Ungdom, DSU og DKU. I 1933 innførte Folketinget forbud mot politiske uniformer. Da [[jødeforfølgelsene]] i Tyskland ble allment kjent ble det tatt avstand fra [[nazisme]]n.<ref name="Pedersen" />

[[Jack G. Westergaard]] satt som formann i Konservativ Ungdom 1932–1936 og var den fremste eksponenten for organisasjonens ideologiske nyorientering. I 1936 lyktes John Christmas Møller og [[Poul Sørensen (politiker)|Poul Sørensen]], begge med sterkt demokratiske idealer, i å felle Jack G. Westergaard som formann og innsette [[Aksel Møller]] i hans sted. Møller sørget for at organisasjonen holdt seg til en demokratisk, moderat og konservativ linje, og den tidligere ideologiske nyorienteringen ble utsatt for kritikk. I tiden frem mot andre verdenskrig identifiserte Konservativ Ungdom nazismen og [[kommunisme]]n som nasjonens hovedfiender og søkte i tale, skrift og agitasjon å bekjempe disse bevegelsene.