Redigerer Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (avsnitt)

=== Utover 1800-tallet ===
[[Fil:Diplomatarium Norvegicum I 409.jpg|thumb|Fra ''Diplomatarium Norvegicum''. Bildet viser et brev fra [[dronning Margrete]] til kong [[Håkon VI]], ca. 1370. Dronningen klager sin nød over forholdene på [[Akershus festning|Akershus]]: ''vita skulin j thet min kære herra, at jak ok mine thiænara liidhum stora nøødh, vm mat oc dryk, swa at hwargæ iak ælla the fangom vara nøødthorfft.'' «Vite skal I det, min kjære herre, at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, så at hverken jeg eller de får vår nødtørft.» ]]
[[Fil:DKNVS first building 1866.jpg|left|miniatyr|Selskabets bygning, ferdigstilt i 1866. Arkitekt: [[Christian Christie|Chr. Christie]]]]

DKNVS sto, som institusjon, helt utenfor de aktuelle, politiske diskusjonene som preget landet rundt 1814.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=264}} I 1815 ble nye statutter utarbeidet, som følge av unionen med Sverige. Selskabets tre klasser, den historisk-filosofiske, den estetisk-antikvariske og den matematisk-fysisk-økonomiske ble redusert til to.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=265}}

I 1820 ble statsråd [[Christian Krohg (politiker)|Christian Krohg]] preses i Selskabet. Han sto imot alle krav om å flytte det til Christiania, som nå var landets vitenskapelige sentrum.

Selskabet støttet på 1800-tallet personer og forskning, blant annet [[Ivar Aasen]]s språkforskning, og samling av middelalderskrifter i [[Diplomatarium Norvegicum]]. Det gav støtte til [[Henrik Ibsen]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Henrik Wergeland]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]] til deres studier. Man fortsatte også med utvidelsen av en allerede betydelig naturvitenskapelig samling, grunnlaget til dagens [[Vitenskapsmuseet]], og videre oppbygging av det som i dag er [[Gunnerusbiblioteket]]. 

I 1857 ble [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] grunnlagt i Christiania. Det gav universitetsmiljøet der et forum for debatt og svekket samtidig den vitenskapelige betydningen av DKNVS enda mer. Et annet problem for Selskabet på denne tiden, var plassen. Samlingene, særlig boksamlingene, var blitt for store for Selskabets lokaler i Harsdorffbygningen. Man bestemte seg etter en del diskusjoner for å reise et nybygg på [[Kalvskinnet]]. Bygget ble tegnet av arkitekt P.H. Holtermann.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041|tittel=Trondheim byleksikon|forfatter=Bratberg, Terje T.V.|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257306428|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> Det var romslig dimensjonert og stod ferdig i 1866. Da kunne biblioteket og naturaliesamlingen flyttes fra Harsdorffbygningen til Selskabets eget hus. Byggekostnadene hadde tømt Selskabets kasser, så stipendvirksomheten måtte innskrenkes betydelig, og man konsentrerte seg om å bygge ut den vitenskapelige samlingen. Samlinger som den i Trondheim stod på denne tiden sentralt i forskningen.

Bygget på Kalvskinnet ble ominnredet og utvidet i regi av arkitektene Johan P. Digre og [[Christian Christie|Chr. Christie]].<ref name=":4" />