Redigerer Den skotske uavhengighetskrig (avsnitt)

=== Avtale mellom tre nasjoner ===
En annen traktat ble inngått med kong [[Eirik Magnusson]] av Norge, hvor Norge for en sum av 40&nbsp;000 ‘groat’ skulle utstyre 100 krigsskip for fire måneder av året så lenge fiendskapet mellom Frankrike og England varte (‘groat’ var myntenhet på 1200-tallet i noen europeiske nasjoner, omtrent 1/8 unse (: 28,349 g) sølv). Selv om Norge aldri oppfylte sin del av avtalen, og Skottland heller ikke betale den avtalte summen, ble den fransk-skotske alliansen, senere kjent som [[Auld-alliansen]], opprettholdt fram til 1560.

Det var ikke før i 1295 at Edvard I ble oppmerksom på de hemmelige fransk-skotske forhandlingene. Tidlig i oktober begynte Edvard å forsterke det nordlige forsvaret mot en mulig skotsk invasjon av en revitalisert skotsk hærstyrke. Det var også på denne tiden at Robert Bruce, den 6. lord av Annandale og far til den framtidige kong Robert Bruce I, ble utpekt til guvernør over Carlisle slott.

Edvard ga ordre til Balliol om ta kontroll over festningene i Berwick, [[Jedburgh]] og [[Roxburgh]]. I desember ble mer enn 200 av Edvards undersåtter i [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]] samlet for å danne en hærstyrke innen mars 1296 og i februar seilte en flåte nordover for å støtte landstyrkene i Newcastle.

Oppbyggingen av engelske styrker sør for engelsk-skotske grensen gikk ikke uoppdaget av skottene, og Balliol ga ordre om at alle tilgjengelige menn som kunne bære våpen skulle møtes nær grensen ved Caddonlee den 11. mars. Flere av de skotske adelsmennene valgte å ignorere ordren, inkludert Robert Bruce, jarlen av Carrick, ettersom hans far hadde fått sine eiendommer på [[Annandale]] beslaglagt av Balliol. Eiendommene var gitt videre til [[John Comyn (røde)|John Comyn]], sønn av jarlen av [[Buchan]] som også het John Comyn. Faren ble kalt Sorte Comyn mens sønnen ble kalt Røde Comyn.