Redigerer Den russiske borgerkrigen (avsnitt)

=== Dannelse av den røde armé ===
* Se hovedartikkel: [[Den røde armé]]
Fra midten av 1917 og utover begynte den russiske hæren, som etterfulgte [[Den keiserlige russiske hær|den gamle keiserlige russiske hæren]], å gå i oppløsning;<ref>Calder (1976), s. 166. Sitat: «... the Russian Army disintegrated after the failure of the Galician offensive in July 1917.»</ref> bolsjevikene brukte de frivillig-baserte rødgardistene som sin viktigste militærstyrke, forsterket med en væpnet militær komponent av [[Tsjeka]] («Den allrussiske ekstraordinære kommisjon for kamp mot kontrarevolusjon og sabotasje»), det vil si det bolsjevikiske hemmelige politiet. I januar 1918, etter betydelige bolsjevikiske tilbakeslag i kamp, ledet den framtidige russiske folkekommissæren for militære og sjøfart [[Lev Trotskij]] reorganiseringen av rødgardistene til en arbeider- og bondes røde armé for å skape en mer effektiv kampstyrke. Bolsjevikene utnevnte [[Politisk kommissær|politiske kommissærer]] til hver enhet av den røde armé for å opprettholde moralen og sikre lojalitet.<ref>Schiopu, Ana Maria (7. januar 2019): [https://europecentenary.eu/the-reorganization-of-the-red-army-all-those-vagrants-unstable-elements/ «The reorganization of the Red Army: “…all those vagrants, unstable elements”»], ''Europe Centenary''</ref>

I juni 1918, da det hadde blitt klart at en revolusjonær hær som utelukkende var sammensatt av arbeidere ikke ville være nok, innførte Trotskij obligatorisk [[verneplikt]] av landlige bøndene til den røde arméen. <ref>Read (1996), s. 237. Sitat: «By 1920, 77% of the Red Army's enlisted ranks were peasant conscripts.»</ref> Bolsjevikene overvant motstanden fra russere på landsbygda mot vernepliktsenheter fra den røde armé ved å ta gisler og skyte dem når det var nødvendig for å tvinge fram underkastelse.<ref>Williams, Beryl (1987): [https://archive.org/details/russianrevolutio0000will ''The Russian Revolution 1917–1921'', Blackwell Publishing Ltd., ISBN 978-0-631-15083-1; Sitat: «Typically, men of military age (17 to 40 years old) in a village would vanish when Red Army draft-units approached. The taking of hostages and a few summary executions usually brought the men back.»</ref> Den tvungne verneplikten hadde blandede resultater, og skapte en større hær enn de hvite, men med medlemmer som var likegyldige til [[Kommunisme|den kommunistisk ideologi]].<ref name="Stone"/>

Den røde armé brukte også tidligere tsaroffiserer som «militære spesialister» (''voenspetsij'');<ref name="Overy_446"> Overy (2004), s. 446. Sitat: «By the end of the civil war, one-third of all Red Army officers were ex-Tsarist voenspetsy»</ref> noen ganger ble familiene deres tatt som gisler for å sikre deres lojalitet.<ref name="Williams"> Williams, Beryl (1987): ''The Russian Revolution 1917–1921'', Blackwell Publishing Ltd., ISBN 978-0-631-15083-1.</ref> Ved begynnelsen av borgerkrigen utgjorde tidligere tsaroffiserer tre fjerdedeler av offiserskorpset i den røde armé.<ref name="Williams"/> Ved slutten var 83 % av alle divisjons- og korpssjefer for den røde hæren eks-tsarsoldater.<ref name="Overy_446"/>