Redigerer Den keiserlige russiske hær (avsnitt)

== Perioden 1815 - 1914 ==
[[Fil:Russian soldier from 1862.JPG|mini|upright|Russisk soldat 1862 iført [[pigghjelm]] og [[kryssbandolær]].]]
Etter det russiske nederlaget i [[Krimkrigen]] under styret til [[Aleksander II av Russland|Aleksander II]], var det behov for store hærreformer. Den russiske krigsministeren gjennom 20 år (fra 16. mai 1861 til 21. mai 1881), grev [[Dmitrij Miljutin]], gjennomførte store reformer, både den overordnede organiseringen gjennom militærdistrikter, men særlig med hensyn til utskrivningsvesenet for rekrutter.

Fra 1. januar 1874 ble det innført en [[allmenn verneplikt]] for alle menn ved fylte 20 år. Videre ble tjenestetiden redusert til seks år, og i tillegg ble alle stående ni år i reservestyrken. Denne reformen skapte en stor reserve som var klar til å bli [[Mobilisering|mobilisert]] ved en krigssituasjon, og det ble mulig å ha en mindre, stående hær i fredstid. Videre ble utdanningssystemet endret, og grunnleggende utdannelse ble innført for alle rekrutter.

Miljutins reformer var en milepæl i den russiske militærhistorien, og avskaffet den stående yrkeshæren som ble innført av Peter den store. og skapte grunnlaget for  den russiske hæren slik den er i dag. Videre innførte han, gjennom ordningen med militærdistrikter, faste steder hvor de enkelte enhetene hadde sin hjemmebase, bygging av permanente brakker og lagerbygg som erstattet de tidligere improviserte og primitive  løsningene.<ref>Wiesław Caban, Losy żołnierzy powstania listopadowego wcielonych do armii carskiej, w: Przegląd Historyczny, t. XCI, z. 2, s. 245.</ref>

Den keiserlige russiske hær gikk seirende ut av [[den russisk-tyrkiske krig (1877-1878)]], men frem til [[den russisk-japanske krig]] i 1904-1905 hadde det igjen inntruffet et forfall, og russerne gikk på et ydmykende nederlag, det utløste [[1905-revolusjonen]].