Redigerer Den internasjonale elektrotekniske utstillingen i 1891 (avsnitt)

== Konsekvenser av utstillingen==
[[Fil:Lauffen-Frankfurt 1891b.jpg|mini|Prominente gjester på besøk i kraftverket i Lauffen. Med på bildet er Karl von Leibbrand, [[Emil Rathenau]], [[Marcel Deprez]], Gisbert Kapp, John Hopkinson, Charles Brown, Peter Emil Huber-Werdmuller og William Henry Preece. Etter utstillingen begynte et intenst kappløp for videre utvikling av systemet for trefaset vekselstrøm og patentrettigheter.{{byline|Oskar von Miller}}]]

Trefaset vekselstrøm hadde eksistert som idé, og noen eksperimentelle anlegg hadde vært under testing i tre år før utstillingen. Mange selskaper begynte umiddelbart etter utstillingen å arbeide  med nye systemer, i et kappløp om patenter. [[Siemens]] og [[General Electric]] startet utviklingen av trefaset vekselstrømsgeneratorer allerede samme år som utstillingen. General Electric var i stand til å bygge det første vannkraftverket i USA for produksjon av trefaset strøm i Redlands i California i 1891. I Nord-Amerika var det General Electric som kom til å lede utviklingen av trefasesystemer, mens Westinghouse med Tesla i spissen, fortsatte å arbeide med å utvikle tofasesystemer enda en stund. Siemens hadde konstruert vekselstrømsgeneratorer allerede før 1881, og dermed ble de raskt en konkurrent til General Electric på dette området.<ref  name=LF/>

Den neste kraftsystemet med høyspent vekselstrøm, var det som ble bygget i forbindelse med kraftverket i [[Niagarafallene]]. Her hadde det i lang tid vært planer om et kraftverk. Blant annet ville man bygge en kraftoverføring til [[Buffalo]], en industriby rundt 32&nbsp;km unna.<ref>[[#NOP|Thomas P. Hughes : ''Networks of Power'' side 137.]]</ref> Mange ideer hadde eksistert, blant annet ble mekanisk eller pneumatisk (trykkluft) overføring vurdert. Men suksessen fra Frankfurt am Main fikk ingeniørene til å legge bort disse planene til fordel for vekselstrøm. Westinghouse Company promoterte sitt system med tofaset vekselstrøm, mens teknisk sjef for planleggingen, den engelske professoren George Forbes, var tilhenger av trefasesystemet. Da kraftverket ble satt i drift i 1895, var det utstyrt med to generatorer for tofaset strøm fra Westinghouse. Charles F. Scott hadde imidlertid konstruert en spesiell transformator som omskapte tofasestrømmen til trefaset, slik at overførignslinjen til Buffalo benyttet trefaset strøm.<ref>[[#NOP|Thomas P. Hughes : ''Networks of Power'' side 139.]]</ref>

Når det gjaldt strømforsyningen i Frankfurt, besluttet bystyret å bygge et kraftverk i Gutleutstrasse, senere kjent som ''Kraftverk West''. Det sveitsiske selskapet [[Brown, Boveri & Cie.]] (BBC) fikk i oppdrag å bygge og drifte anlegget. Dette var et [[dampkraftverk]] med en samlet ytelse på 6 MW og leverte enfaset vekselstrøm. Den 8. desember 1894 ble kraftverket satt i drift og forsynte da et fordelingsnett med en samlet lengde på 60&nbsp;km. Abonnentene fikk en spenning på 123 V.<ref  name=HT>{{Kilde www | forfatter=Hanno Trurnit | tittel=Die Geschichte von Gas und Strom in Frankfurt und der Region – Es wird spannend 
 |  url=http://www.fitg.de/fileadmin/FITG-Journal_pdf/FITG2007_02.pdf | besøksdato= 23. mai 2015 | verk= |utgiver=Zeitschrift des Förderkreises Industrie- und Technikgeschichte e.v. | arkiv_url= |arkivdato=september 2007 |sitat= }}</ref>