Redigerer Den hellige gravs kirke (avsnitt)

=== Status quo ===
Etter renoveringen av kirken i 1555 skiftet fransiskanersamfunnet og de ortodokse på kontrollen over Den hellige gravs kirke, alt etter hvem som kunne oppnå den mest fordelaktige avtalen (''[[firman]]'') med de [[Det osmanske riket|ottomanske myndighetene]], gjerne gjennom bestikkelser. Dette førte i flere tilfeller til uroligheter, og i [[1767]] utsendte [[sultan]]en en ''firman'' som førte til at kirken ble delt mellom partene. Avtalen ble bekreftet, og [[Status quo mellom kirkesamfunnene]] ble gjort permanent i [[1852]]. Det betød at oppdelingen av kirken ikke kunne endres.

De største områdene tilfalt den [[Den ortodokse kirken|gresk-ortodokse]], den [[Den armenske kirke|armensk-apostoliske]] og [[den romersk-katolske kirke]]. I det [[19. århundret]] fikk både den [[Den koptiske kirke|koptiske]]-, den etiopiske- og den syrisk-ortodokse kirken tillatelse til å bygge mindre kapeller innen i eller ovenfor kirken. Tidspunktene for gudstjenestene reguleres strengt i fellesområdene.

''Status quo'' betyr at intet i fellesområdene kan fjernes, bygges om eller flyttes uten aksept fra alle parter. Dette medfører ofte at selv gjenstander eller steder som i særdeleshet trenger å repareres ikke blir det når det ikke oppnås enighet om hvordan det skal gjøres; dette gjelder blant annet gravminnet, som er i stor fare for å falle sammen.

Til tross for etableringen av ''status quo'' oppstår det stadig, selv i moderne tid, uroligheter, når et kirkesamfunn føler seg provosert av noen av de andre. På en varm sommerdag i 2002 flyttet den koptiske munk som markerte de koptiske kravene av kirkens tak, som benyttes av etiopierne, inn i skyggen. Denne handlingen ble av etiopierne oppfattet som en fiendtlighet, og elleve munker måtte på sykehuset som resultat av det etterfølgende slagsmålet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.christianitytoday.com/ct/2002/129/52.0.html |tittel=''Christianity Today'': «Christian History Corner: Divvying up the Most Sacred Place» |besøksdato=2008-03-28 |arkiv-dato=2021-10-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211021171724/http://www.christianitytoday.com/ct/2002/129/52.0.html |url-status=yes }}</ref> Et annet tilfelle av håndgemeng fant sted i 2004, da en dør inn til fransiskanernes kapell ble etterlatt åpen etter en ortodoks messe. Flere personer ble arrestert.<ref>[http://www.guardian.co.uk/religion/Story/0,2763,1314466,00.html ''guardian.co.uk'': «Punch-up at tomb of Jesus»]</ref>
[[Fil:Holy_sepulchre_exterior.jpg|thumb|Hovedinngangen til Den hellige gravs kirke, stigen er synlig øverst (opp mot midterste vindu).]]

Et mindre alvorlig eksempel på uenighetene er stigen som står over hovedinngangen. Den ble plassert der før avtalen i 1852, som definerte vinduer og dører som fellesområde, og siden har man ikke kunnet bli enige om hvem som eier stigen. På gamle bilder ses stigen i nesten nøyaktig samme posisjon som i dag.

Ingen av de kristne gruppene kontrollerer hovedinngangen til Den hellige gravs kirke, men Saladin overlot denne ansvaret til en muslimsk familie (Nuseibeh). Senere utpekte sultanen Joudeh-familien til at assistere, og medlemmer av disse familier har fortsatt nøklene til kirken i sin varetekt. Denne inngangen er stadig den eneste i kirken, hvilket har vist seg å være farlig, og for eksempel medførte at mange pilegrimer ble trampet i hjel under en brann i [[1840]]. Dette førte til at de forskjellige menighetene i kirken i [[1999]] besluttet å lage en ekstra inngang, men oppførelsen av den er fortsatt ikke påbegynt.