Redigerer Den gregorianske kalenderen (avsnitt)

=== Norden ===
I Norge og Danmark ble den julianske kalender brukt til og med søndag 18. februar 1700. Ved midnatt «hoppet» kalenderen frem til mandag 1. mars, som ble den første datoen i den gregorianske kalenderen i disse landene.<ref name=Gregor></ref>

På [[Island]] og [[Færøyene]] ble den nye kalenderen innført noe senere, ved at lørdag [[16. november]] ble etterfulgt av søndag [[28. november]].{{tr}}

[[Sverige]] (og dermed [[Finland]]) forsøkte en gradvis overgang med [[svensk kalender|den svenske kalenderen]]. Man sløyfet skuddagen i 1700 og planla å utelate skuddagen i de neste førti år, men utelatelsen av skuddagen i [[1704]] og [[1708]] ble aldri gjennomført, som følge av [[den store nordiske krig]], og i [[1711]] besluttet kong [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] at man skulle gå tilbake til den julianske kalenderen.<ref name=Gregor></ref> Det gjorde man ved å la [[februar]] [[1712]] ha tredve dager. Først i [[1753]] gikk Sverige over til den gregorianske kalenderen, ved å hoppe fra onsdag [[17. februar]] til torsdag 1. mars. Likevel brukte Sverige de gamle julianske reglene for å fastslå påsken helt frem til [[1844]].{{tr}}

I [[Norden]] ble [[2000]] det første hundreåret som var skuddår i den gregorianske kalenderen. Forrige hundreår som var skuddår, var [[1600]], men da var den julianske kalenderen i bruk i Norden. Neste hundreår som blir skuddår i den gregorianske kalenderen, er [[2400]].