Redigerer Den fruktbare halvmåne (avsnitt)

== Dyrkede og temmede arter ==
Dyrking og husdyrhold ble mange steder praktisert sammen, men introduksjonen av dem faller tidsmessig ulikt i tid. Dyrkingen startet antakelig først, og allerede 8&nbsp;800 f.Kr. var dyrket korn og belgplanter viktige i mange bosetninger over et stort område av Den fruktbare halvmåne.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228.</ref> Rundt 7&nbsp;000 f.Kr var også de domestiserbare artene av villdyr temmet i større områder, det vil si geit, sau, storfe og gris. De ville dyreartene fantes ofte over hele regionen, men ble bare temmet én eller noen få ganger i begrensede områder, og spredte seg trolig raskt i bruk derfra. Kolonister brakte en slik «pakke» av jordbruksarter til [[Kypros]] allerede før 7&nbsp;000 f.Kr.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228. Han viser til: J. Guilaine og F. Briois, «Parakklisha Shillourokambos: an early Neolithic site in Cyprus», i S. Swiny (red), ''The Earliest Prehistory of Cyprus – From Colonization to Exploitation'', American School of Oriental Research, Boston 2001.</ref> 

[[Egypt]] ble derimot ikke påvirket av jordbruksutviklingen lengre øst og nord – utviklingen av storfehold og keramikk ved nedre Nilen før 8&nbsp;000 f.Kr. var et resultat av påvirkning og kunnskapslån fra befolkninger lengre sør i Afrika. Den neolittiske revolusjonen i Egypt var vesensforskjellig fra Midtøsten – egypterne utviklet keramikk allerede før 8&nbsp;800 f.Kr. – men ikke noe dyrking eller annet jordbruk utenom sannsynlig temming av storfe før 7&nbsp;500 f.Kr. Selv eksistensen av storfeholdet er omstridt, det eneste sikre som vites om animalsk føde er at egypterne fisket i Nilen. De var dessuten årstidsnomader i alle fall fram til 6&nbsp;600 f.Kr., og sau og geit ble ikke temmet før omkring 5&nbsp;600 f.Kr., da også annet jordbruk synes å framtre.<ref>Ian Shaw (red), ''The Oxford History of Ancient Egypt'', Oxford University Press 2000, side 32–36.</ref>

=== Dyrking av planter ===
[[Fil:Triticum-dicoccon-ear.JPG|thumb|Blant de første spiselige vekster som ble dyrket var blant annet [[emmer]] ''(Triticum turgidum'' ssp. ''dicoccum''), en tidlig form for [[hvete]]. {{byline|Sten Porse}}]]
[[Fil:Escourgeon-Hordeum vulgare subsp. vulgare.jpg|thumb|[[Bygg (korn)|Bygg]] av arten ''Hordeum vulgare'' hadde korn som ikke falt spontant av akset, og som derfor ble høstet i større antall enn ville, «spontane» arter. Dette ga en gradvis dominans ved at de tidlige bøndene sådde de «tålmodige» artene som de hadde høstet inn i stort antall året i forveien.]]
[[Fil:Cicer arietinum HabitusFruits BotGardBln0906a.jpg|thumb|Kikerter var en tidlig belgplante i erteblomstfamilien som ble dyrket i Midtøsten. Den erstattet noe av proteinbehovet som tidligere ble dekket gjennom jakt.]]
[[Fil:Linum-ground-cover.JPG|thumb|Lin ble dyrket for utvinning av olje og fibre til tekstiler. {{byline|Sten Porse}}]]
[[Fil:Barley 07.jpg|thumb|Bygg var det viktigste kornslaget i den vestlige og sørlige del av Den fruktbare halvmåne.]]
[[Fil:Spelt.jpg|thumb|Grønne, umodne aks av [[spelt]]. {{byline|Sten Porse}}]]
[[Fil:Shepherd Dog.jpg|thumb|[[Hund]] og [[geit]] er blant de første domestiserte dyrene som kjennes til. {{byline|Canadian Centre for International Studies and Cooperation (CECI), fotograf  Brent Wilson}}]]
[[Fil:Blackhead Persian sheep.jpg|thumb|Persisk svarthodesau med kort pels likner kanskje på de tidlige saueartene som ble temmet før 7&nbsp;000 f.Kr. {{byline|John McCullough}}]]

Plantedyrking kom sannsynligvis forut for husdyrholdet i Midtøsten.<ref>Watkins, Trevor: ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 226–228.</ref> De første stedene hvor det finnes spor av plantedyrking ligger i den vestlige randsonen av Den fruktbare halvmåne: [[Abu Hureyra]] ([[Syria]]) og [[Jeriko]] ([[Israel]]). Endringene med eksperimentering med dyrking kan ha vært relativt plutselige og dramatiske.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge, London 2003, s. 74–75</ref> De ville kornsortene var viktige kosttillegg allerede i jeger- og samlerkulturer, og de viktigste grøder var fra begynnelsen frø fra ville kornsorter. Det er tegn som tyder på at jegere og samlere så tidlig som 15&nbsp;000 f.Kr. samlet ville kornsorter. [[Eynan]] i det nordlige [[Israel]] er et viktig funnsted for sanking av ville planter, både [[korn]], [[terebint]] og [[mandel]]nøtter før og i yngre dryas.

I Abu Hureyra brukte man opptil 157 forskjellige plantearter i tidsrommet mellom 9&nbsp;000 f.Kr. og 8&nbsp;000 f.Kr. Ved [[Jeriko]] omkring 10&nbsp;000 f.Kr. ble det dyrket mer enn 100 arter av fødeplanter, medisinplanter og fargeplanter. Befolkningen framstilte de nødvendige redskaper som kornsigd, kvernsteiner og beholdere til å oppbevare grøden. Dessuten skjedde det en bevisst eller ubevisst utvikling, kultivering, av de kornsorter som stadig utgjør rundt 70&nbsp;% av den globale dyrkingen av matvarer.

Det tidligste beviset for dyrking har man med [[rug]] ''(Secale cereale'' ssp. ''cereale'') som ble avlet fram ved Abu Hureyra omkring 11&nbsp;000 f.Kr. Rug ble ikke noen varig kjerneart andre steder, bygg og hvete ble snart viktigere. Hovedproblemet i starten var at de ville artene av korn (både [[Bygg (korn)|bygg]] og [[hvete]]) ofte hadde korn som falt av aksene på ulikt tidspunkt.<ref>Cook, Michael: ''A Brief History of the Human Race'', Granta Books London 2003, side 32–33.</ref><ref>Matthews, Roger: ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge, London 2003, s 76</ref> Kornene «ventet ikke på bonden», men måtte sankes før det ble helt modent og begynte å falle av aksene.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 38. ISBN 0-75381-392-0. Han viser her til de banebrytende arbeidene til forskeren Romana Unger-Hamilton ved ''Institute of Archaeology'' i London på 1980-tallet.</ref>  I Abu Hureyras første periode (10&nbsp;750–9&nbsp;150 f.Kr)  ble det bare samlet slike ville og «spontane» kornslag. Vill rug ble trolig brukt til å koke grøt for barn.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge, London 2003, s 77</ref>

Et viktig gjennombrudd inntraff da enten seleksjon eller mutasjon i et par gener frambragte arter hvor kornene hang igjen på akset helt fram til moden innhøsting. Det skjedde kanskje ved at de første bøndene høstet slike korn i større antall fordi disse aksene hadde flere korn under høstingen og dermed ble sanket i større antall. I så fall ble slike korn i større grad brukt under såing om våren, og spredte seg og ble dominerende framfor de «spontane» kornartene.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 37-38. ISBN 0-75381-392-0.</ref>  I Abu Hureyra skjedde en slik endring i den andre bosettingsperioden (8&nbsp;400–6&nbsp;000 f.Kr.).<ref>Se også: Diamond, Jared: ''Guns, Germs and Steel'', Vintage Books 1998 (paperback), side 120–121. Han mener endringen skjedde for minst 10&nbsp;000 år siden, alstå 8&nbsp;000 f.Kr.</ref>

Ville byggarter som ''Hordeum spontaneum'' ble gradvis erstattet av foredlede arter som «ventet på bonden» – slik som ''Hordeum vulgare''. Det samme skjedde med vill og plantet enkorn-hvete.<ref>Cook, Michael: ''A Brief History of the Human Race'', Granta Books London 2003, side 33.</ref> Endringene skjedde gradvis – det er flere eksempler på lokasjoner med både vill og domestisert bygg side om side – for eksempel [[Iraq ed-Dubb]] i [[Jordan]].<ref>Watkins, Trevor: ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past - World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 226-227.</ref> Ved fjellet [[Karacadag]] i [[Anatolia]] vokser fortsatt en vill art som genetisk kan sies å være opphav til 68 kjente, domestiserte kornvekster som brukes i landbruk i dag.<ref>[http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-47134822.html?name=Wegweiser+ins+Paradies Der Spiegel 3.juni 2006], artikkelen refererer til studier foretatt ved [http://www.mpiz-koeln.mpg.de/ Max Planck Institute for Breeding Research] i Köln.</ref>

I løpet av perioden mellom 8&nbsp;000 og 6&nbsp;000 f.kr. ble åtte viktige vekster tatt i bruk til dyrking. Toradet [[Bygg (korn)|bygg]]<ref>''Toradet'' = to rader med fruktbare blomster</ref> (''Hordeum spontaneum'') som var en vill slektning av foredlet bygg (''Hordeum vulgare'') som brukes i dag, men den ville sorten finnes fortsatt i Midtøsten. Dette bygget ble dyrket i nærheten av dagens [[Damaskus]] i 7&nbsp;800 f.Kr., og i 7&nbsp;500 f.Kr. dyrket man [[hvete|emmer]]hvete (''Triticum turgidum'' ssp. ''dicoccum'') ved Jeriko, mens man samtidig dyrket [[hvete|enkorn]]hvete (''Triticum monococcum'') ved Abu Hureyra.

[[Erteblomstfamilien|Belgplanter]] og kornvekster var grunnlaget for kostholdet i de første jordbrukskulturer, men det finnes liten kunnskap om belgplantene, bortsett fra at det dreide seg om [[Linse (plante)|linse]]r (''Lens culinaris''), [[erteslekta|erter]] (''Pisum sativum''), [[kikert]] (''Cicer arietinum'') og [[perlebelg]] («bitter vetch», ''Vicia ervilia''). Utvilsomt var kikerter en viktig og tidlig basisart i nord, med genetisk opphav trolig i [[Anatolia]]. Dessuten dyrket man fra omkring 7&nbsp;000 f.Kr også [[lin]] (''Linum usitatissimum'') for olje (oljelin) og til [[Fiber|fibre]] (spinnelin) til bruk i [[tau]], [[stry]] og [[tekstil]]er.

I tillegg ble pistasjearten [[terebint]] ''(Pistacia terebinthus)'' høstet flittig, men det vites ikke hvor tidlig den ble bevisst dyrket – vill høsting av nøttene kjennes til fra Eynan i Israel omkring 12&nbsp;000 f.Kr.

Dyrking av [[nøtt]]er og [[frukt]]trær, som [[oliven]], [[dadler]] og [[Ekte fiken|fiken]] kjennes til først fra omkring 4&nbsp;000 f.Kr. I et tredje og senere stadium begynte menneskene å kultivere flerårige fruktplanter som er langt vanskeligere å lykkes med, som [[eple]]r, [[pære]]r, [[plomme]]r og [[kirsebær]].<ref>Diamond, Jared: ''Guns, Germs and Steel'', Vintage Books 1998 (paperback), side 124.</ref>

=== Avlinger ===
Forskning tyder på at domestisering av plantesorter (i motsetning til husdyr) skjedde bare ett sted eller noen ytterst få steder for hver ny art, og at denne så spredde seg over store avstander gjennom seleksjon.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge, London 2003, s 77</ref> Nedenfor nevnes noen planteslekter (ett latinsk navn) og arter (to latinske navn)

{| border="0"
|-----
| valign="top" width="33%" |
;Kornarter
* [[Havre]] (''Avena'')
* [[Bygg (korn)|Bygg]] (''Hordeum spontaneum'' og ''vulgare'')
* [[Rug]] (''Secale cereale'' ssp. ''cereale'')
* [[Hvete|Emmer]]-hvete (''Triticum turgidum'')
* [[Hvete|Enkorn-hvete]] (''Triticum monococcum'')
* [[Geitegress]] (''Aegilops'')

;Belgplanter
* [[Kikert]] (''Cicer airetinum'')
* [[Linse (plante)|Linse]] (''Lens culinaris'')
* [[Erteslekta|erter]] (''Pisum sativum'')
* [[Hestebønne]] (''Vicia faba'')
* [[Perlebelg]] (''Vicia ervilia'')

;Krydderier
* [[Karve]] (''Cumminum cyminum'')
* [[Peppermynte]] (''Mentha piperita'') 
* [[Fennikel]] (''Foeniculum vulgare'')
* [[Sesam]] (''Sesamum indicum'')

| valign="top" width="33%" |
;Grønnsaker
* [[Hodesalat]] (''Lactuca sativa'')
* [[Kål]] (''Brassica'')
* [[Løkslekta|Løk]] (''Allium'')
* [[Gulrot]] (''Daucus'')
* [[Artisjokk]] (''Cynara scolymus'') 
* [[Sennep]] (''Sinapis'')

;Fiber
* [[Lin|Dyrket lin]] (''Linum usitatissimum'')

;Frukt og nøtter (fra 4&nbsp;000 f.Kr)
* [[Oliven]] (''Olea europea'')
* [[Ekte fiken]] (''Ficus carica'')
* [[Daddelpalme]] (''Phoenix dactylifera'')
* [[Ekte vinranke|Vindrue]] (''Vitis vinifera'')
* [[Granateple]] (''Punica granatum'')
* [[Pistacia|Terebint]] (''Pistacia'')
* [[Hegg og kirsebær|Steinfrukt]] (''Prunus'')
* [[Mandel]] (''Prunus dulcis'')

| valign="top" width="33%" |
;Tømmer
* [[Edelgraner]] (''Abies'')
* [[Akasie]] (''Acacia'') 
* [[Edelkastanje|Kastanje]] (''Castanea sativa'') 
* [[Sedere|Sedertre]] (''Cedrus'')
* [[Orientalsk bøk]] (''Fagus orientalis'')
* [[Valnøtt]] (''Juglans regia'') 
* [[Furuslekten|Furu]] (''Pinus'')

;Fargestoffer
* [[Oksetunge]] eller «alkanna» (''Anchusa italica'') 
* [[Indigo]] (''Indigofera'') 
* [[Krapp]] (''Rubia tinctorum'')
|}

=== Bygg ===
Toradet bygg var fra begynnelsen av den mest dyrkede kornsorten og kjennes fra rundt 7&nbsp;800 f.Kr. Bygg var mest viktig i den sørlige del av Fruktbare halvmåne, mens hvete dominerte i nord, inklusive Anatolia.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 227.</ref> Den mer kjente seksradet bygg dukket opp omkring 6&nbsp;000 f.Kr., muligens som en følge av kunstig vanning. Den ble den grunnleggende maten for de antikke kulturene: [[egypt]]erne, [[Babylonia|babylonerne]] og [[hittittene]].

I det gamle Egypt ble bygg brukt til å framstille både [[øl]] og brød. Kornet ble [[treske]]t, malt og formet til brød som deretter ble bakt. Noen av brødene ble spist mens andre ble [[fermentering|gjæret]].

Bygg ble senere stort sett fortrengt av hvete, men den brukes stadig til dyrefor, produksjon av [[Etanol|alkohol]] som øl og brennevin og visse typer matlaging. Bygg er stadig bedre å dyrke i kjølige, forblåste områder enn hvete og har dessuten kortere vekstperiode og tåler i tillegg salt i jorden.

=== Hvete ===
Hvete dominerte dyrkingsutviklingen i det nordlige området av Den fruktbare halvmåne. Trolig har både enkorn hvete og kikert sin opprinnelse i Anatolia.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 227.</ref> Enkorn (''Triticum monococcum'') er utviklet fra vill enkorn (''Triticum boeoticum'') som hører hjemme i det nordlige området av Den fruktbare halvmåne, og finnes ennå viltvoksende i [[Tyrkia]], [[Irak]] og [[Iran]]. Enkorn er en primitiv kornsort med 1–2 korn for hvert aks. Den ville utgaven er funnet i store mengder i arkeologiske utgravninger.

Emmer (''Triticum turgidum'') er også enkorn og primitiv kornart. Den er utviklet fra vill emmer (''Triticum dicoccoides'') som oppsto allerede for omkring 50&nbsp;000 år siden ut fra en kryssing mellom de ville gressortene ''Triticum urartu'' og ''Aegilops speltoides''. Dyrket emmer har siden utviklet seg til former med nakne kjerner hvor særlig [[durumhvete]] stadig blir dyrket i stor stil.

Moderne hvete (''Triticum aestivum'') finnes for første gang i [[Nilen|Nildalen]] rundt 5&nbsp;000 f.Kr. og er en seksbladet naken form for [[spelt]] som har oppstått ut ifra en kryssing mellom emmer og villarten ''Triticum tauschii'' som har et høyt proteininnhold. Arten er meget lett å treske, men har ikke fortrengt emmer fullstendig.

=== Temming av dyr ===
Urbefolkningens levevis som [[jegere og samlere]] ga dem kunnskap om plante- og dyrearter som senere kunne benyttes i [[domestisering]], det vil si bli dyrket og temmet. Det gikk en lang periode forut for temmingen av de ville dyrene til husdyr, og husdyrholdet fulgte sannsynligvis etter den første jordbruksdyrkingen.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228.</ref> 

Funn i [[Hallan Çemi]] fra 10&nbsp;000 f.Kr. kan riktignok tyde på temming av [[gris]] på dette stedet parallelt med at kun ville arter av korn og andre dyrearter ble utnyttet, men tolkingen av funnet er omstridt.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge 2003, side 83-84. Matthews viser til funnstedets zooarkeolog som mener å dokumentere sikkert svinehold fra denne perioden: Michael Rosenberg, «Hallan Çemi», i M. Özdogan og N. Basgelen, ''Neolithic in Turkey. The Cradle of Civilization. New Discoveries'', Arkeoloji ve Sanat, Istanbul 1999, side 31. Dette motgås av andre forskere, først og fremst: J. Peters (red), «Early animal husbandry in the northern Levant», i ''Paleorient'' 25(2), 1999, side 24-47.</ref>

Husdyrholdet ga dyrebar gjødsel som må ha økt planteproduksjonen. Det virker hevet over tvil at husdyrholdet i stor grad erstattet [[protein]]kilden fra jakt på ville dyr, selv om dette neppe var bevisst og dessuten tjente også [[erteblomstfamilien|belgplanter]] som proteinkilde.

De ulike dyrene ble forsøkt temmet på ulike steder i området, selv om det kan være vanskelig å avgjøre om knokkelfunn fra dyr kom fra jakt eller husdyrhold. Det finnes dog noen trekk som avslører temming. Tamdyr er mindre enn de ville artene (noe som gjorde dem lettere å håndtere), og på funnstedene er redusert vekt på levningene et tegn på domestisering. Knokkelfunn domineres av ungdyr og av hanner fordi hunner i avlsdyktig alder ikke ble slaktet like hyppig. Videre er antallet knokkelfunn høyere enn hva som normalt blir funnet i jeger- og samlerkulturer.

De ulike temmingene og introduksjonene av husdyrhold er gjengitt nedenfor:
* [[Hund]] ble temmet svært tidlig, trolig før 10&nbsp;000 f.Kr., bl.a i [[Cayönü]].
* [[Geit]] ble temmet først av slaktedyrene, i god tid før 7&nbsp;000 f.Kr. i de østlige og mest tørre områdene som er velegnet for geitehold, dvs vestlige Iran og ganske snart nordøstlige Irak. I Egypt ble geit temmet fra ca. 5&nbsp;600 f.Kr.
* [[Sau]]er ble også temmet i god tid før 7&nbsp;000 f.Kr. i de nordlige områdene, dvs sørøstlige Tyrkia og nordlige Syria.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 227-228.</ref> I Egypt ble sau temmet fra ca. 5&nbsp;600 f.Kr.
* [[Svin]]et ble temmet før 7&nbsp;000 f.Kr. i det sentrale og vestlige området, det vil si Libanon, Syria og Tyrkia. Det er strid om funn av svinehold i Hallan Çemi fra 10&nbsp;000 f.Kr.
* [[Ku|Storfe]] ble temmet før 7&nbsp;000 f.Kr. i den vestlige delen, det vil si sørøstlige Tyrkia.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228. Watkins viser til den franske arkeozoologen Daniel Helmer.</ref> Storfe kan ha blitt temmet i [[Egypt]] samtidig eller til og med tidligere.<ref>Ian Shaw (red), ''The Oxford History of Ancient Egypt'', Oxford University Press 2000, side 32-33.</ref>

Sau (høyland) og geit (fjellområder) ble altså temmet først, men bare i en liten del av det området hvor de levde vilt. Sauene hadde ennå ikke lang ull, det ble framavlet først langt senere. Det er påvist at temmingen av disse to artene fant sted i de områdene hvor de også hadde vært viktigst i jakten.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228. Watkins viser til: Bruce D. Smith, ''The Emergence of Agriculture'', Scientific American Library, New York 1995.</ref> Ved [[Ganj Dareh]] i Iran tolkes temmingen ved at skjelletfunnene avslører at det ble fortært geiter med endret kjønnsfordeling og redusert kroppsstørrelse.

Den franske arkeozoologen Daniel Helmer har ved utgravningen av [[Cayönü]] (like ved Hallan Çemi) i det sørøstlige Tyrkia vist at storfe ble domestisert like tidlig som sau i dette området. Kroppsstørrelsen på storfeet gikk ned, spesielt for oksene, som i vill form var langt større enn dagens tamokser. De minste individene ble valgt, okser med skuldermål høyere enn en voksen mann var neppe særlig fristende å håndtere.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228.</ref>

Kveg og svin ble temmet i minst to omganger uavhengig av hverandre, både i Den fruktbare halvmåne og [[Øst-Asia]]. Kveg ble dessuten også temmet i nordlige [[Afrika]] og Egypt. Kveg, svin, sau og geit ble medbrakt av tidlige kolonister til [[Kypros]] allerede før 7&nbsp;000 f.Kr., hvor pionerene fra Midtøsten også dyrket korn og belgfrukter.<ref>J. Guilaine og F. Briois, «Parakklisha Shillourokambos: an early Neolithic site in Cyprus», i S. Swiny (red), ''The Earliest Prehistory of Cyprus – From Colonization to Exploitation'', American School of Oriental Research, Boston 2001.</ref>