Redigerer Den fattige i Det gamle testamentet (avsnitt)

===''Ebjon'' ({{hebraisk|אביון}}) «fattig» ===
Ordet ''ebjon'' har sin primære mening i å være økonomisk fattig. Ifølge Gesenius/Buhl skal ordet være et derivat av {{hebraisk|אבה}} «ville», «ønske». Etter den hebraiske tankegang er denne konstante tilstanden av å ville, eller ønske noe man har som fakttig.<ref>Birkeland, Harris ''´Ani und ´Anaw in den Psalmen'', Jacob Dybwad, Oslo 1933 s. 21.</ref> I 2 Mosebok 23:11 heter det at de markene skal ligge brakk hvert sjuende år, og da skal all avlingen tilfalle de fattige i folket ditt ''ebjone ameka''. enkelte vers heter det at guden skal la den fattige få spise seg mett, som i Salme 132:15. Det samme i Jesaja 41:17 heter det at når den fattige søker vann, vil Jahve ikke la dem være hjelpeløse. Det heter i 5 Mosebok 15:4 at man ikke skal ta renter, fordi det ikke skal finnes fattige i folket - man kan bare ta renter fra utlendinger. Hos Amos tegnes et bilde hvor de rike lever i luksus (4:1) imens de fattige blir solgt som slaver for sølv. 

Det regnes som moralsk å hjelpe dem som er fattige. Man skal gi til dem. Som i 5 Mosebok 15:7 (og 11) hvor det står at man skal ikke «herde sitt hjerte eller lukke sin hånd for den fattige bror». I [[Purim]]-festen som skildres i slutten av Esters bok blir det beskrevet at alle ga gaver til sine venner, og presanger til de fattige. I Job 29:16 (lignende 30:25; 31:19) beskriver Job sin egen fortid, og sier at «Jeg var en far for de fattige, og førte sak for fremmede». «Den som er velvillig mot den fattige ærer hans skaper» (Ordsrpåkene 14:31). Den gode hustru i Ordspråkene 31:20 åpner hånden for de fattige. Følgelig er det solid grunnlag for å mene at grunnbetydningen i ordet ''ebjon'' er økonomisk mangel.

Videre er det et standard motiv at de fattige blir undertrykket i portene, at de ikke får sin rett. Det påbys i 5 Mosebok 24:14 verken landmenn eller utlendinger i skal undertrykkes i portene av ditt land. Portene var møtested og sted for juridiske handlinger, og for rettssaker. I 2 Mosebok 23:6 der det står: «Du skal ikke bøye retten for den fattige som bor hos deg», noe som henspiller på den praksis at rike kunne bestikke dommere eller øve innflytelse med trusler og annen maktbruk. Lignende i Ordspråkene 31:9 står det at man skal åpne munnen og gi rettferdig dom til den plagede ''ani'' og fattige ''ebjon''. I Job 24:4 (og vers 14) beskrives det hvordan de fattige blir hundset og plaget, og drevet av veien (Lignende Salme 37:14; Ordspråkene 30:14). I 109:16 står det: "De har glemt hans velgjerninger, derfor forfølger de den fattige, og dreper dem med knust hjerte". Profetene anklager de svikefulle for å vinne over de fattige ved hjelp av løgn (Jesaja 32:7). I Jeremia 5:28 beskrives det hvordan man i ondskap hindrer de farløses sak. "Landets folk" undertrykker og raner de fattige og elendige, de trykker ned og gir ikke rettferdighet (Esekiel 22:29). I Amos 5:12 er også ett av ankepunktene at man "bøyer" retten for de fattige. De mektige blir beskyldt for å skusle med mål og vekt som brukes til kjøp og salg av mat, for å utsuge de fattige (Amos 8:4-6).

Den fattiges klagerop til Jahve legger seg som en synd på den som er hard (5 Mosebok 15:9), noe som kan føre til alvorlige ulykker. Det synes som om det å være fattig gir moralsk rett på hjelp blant gammeltestamentlige forfattere. I Salme 86:1 står det «Bøy ditt øre til meg Jahve, og svar meg, ''for'' jeg er plaget og fattig» (også Salme 109:22). Det understrekes at guden har en særlig plikt overfor den som er fattig. Tanken om at guden fører den elendiges sak finnes i 2 Samuelsbok 2:8; Job 5:15; Salme 9:19; 35:10; 40:18; 69:34; 70:6; 72:12-13; 82:4; 107:41; 109:31; 112:9; 113:7; 140:13; Jeremia 20:13. Særlig tydelig står Jahve som de fattiges forsvarer i Salme 12:6 «Fordi de elendige er blitt ødelagt, og de fattige sukker, så skal jeg nå stå opp – sier Herren. Jeg skal sette min frelse for dem som lengter etter den». Det er gjort til et ordtak i Salme 72:4: «Han dømmer de fattige i sitt folk rettferdig, og  frelser de elendiges barn men han slår undertrykkerne». Dette blir enda mer tilspisset i profetenes orakler. Når dommen kommer ifølge Jesaja 14:30 skal de fattige få gresse ''ra'o'' som sauer – imens undertrykkerne vil Jahve selv slå ihjel. Jahve vil gi de fattige jubel og glede (Jesaja 29:19). I Jeremia beskylder profeten Jerusalem for å finne blod av uskyldige fattige hos Jerusalem som er den utro kvinnen. I Esekiel 18:12 settes undertrykkelse av fattige og elendige, vold og ran sammen med avgudsdyrkelse.

Det er et typisk motiv at Jahve er god mot den som hjelper de fattige. Som i Jeremia 22:16 hvor det sies at: "Den forrige kongen dømte de fattige, og da gikk det bra"; I Esekiel 16:49 begrunnes Sodomas tilintetgjørelse med at hun var arrogant, og ikke hjalp de fattige ''ani'' og ''ebjon''.