Redigerer Den første marokkokrisen (avsnitt)

== Algeciras-konferansen ==
Algeciras-konferansen åpnet 16. januar 1906 og varte til 7. april samme
år. Det var tilsammen 13 nasjoner samlet i den spanske byen. Av de landene som
var representert, støttet de fleste Frankrikes side i krisen. Tysklands
tilsynelatende eneste støttespiller var Østerrike-Ungarn. Frankrike hadde i
motsetning Storbritannia, Russland, Italia, Spania og USA på sin side. For å
vise hvilken støtte Storbritannia kunne stille med plasserte de en flåte
utenfor Gibraltar 28. februar. Tyskland hadde i utgangspunktet regnet med
Russland på sin side, men av økonomiske grunner valgte Russland å støtte
Frankrike.<ref>{{Kilde bok|tittel = The War that ended peace|etternavn = MacMillan|fornavn = Margaret|utgiver = Profile Books LTD|år = 2013|isbn = |utgivelsessted = Storbritannia|sider = 368|kapittel = The crisis start: Germany, France and Morocco}}</ref>  

Marokko ønsket med konferansen å hindre europeisk innflytelse i landet
ved å sette det i et internasjonalt fokus, men det ble raskt klart at dette
ikke ble tilfellet.<ref>{{Kilde bok|tittel = Prelude to Protectorate in Morocco: Precolonial Protest and Resistance, 1860 - 1912.|etternavn = Burke|fornavn = Edmund|utgiver = University of Chicago Press|år = 1976|isbn = |utgivelsessted = Chicago|sider = 85|kapittel = The Crisis of 1905 and the Emergence of Resistance}}</ref> Frankrike ønsket kontroll over det marokkanske politiet
og statsbanken. Tyskland ønsket å forhindre dette, men i mangel på
støttespillere ble Tyskland den tapende part, og den 27. mars 1906 kom partene
til enighet, da til Frankrikes fordel. Det ble bestemt at Frankrike måtte gi
opp håpet om kontroll over politiet, men gjennom Banque de Paris et des Pays-Bas
fikk de kontroll over den Marokkanske statsbanken. Dette førte til at Marokko
ble økonomisk avhengig av Frankrike.<ref>{{Kilde bok|tittel = Prelude to Protectorate in Morocco: Precolonial Protest and Resistance, 1860 - 1912|etternavn = Burke|fornavn = Edmund|utgiver = University of Chicago Press|år = 1976|isbn = |utgivelsessted = Chicago|sider = 87|kapittel = The Crisis of 1905 and the Emergence of Resistance}}</ref> Konferansen ble avsluttet 7. april
1906.

Den britiske utenriksministeren, [[Edward Grey]], uttalte i forkant av konferansen at:<blockquote>“The Morocco Conference is going to be difficult if not critical. As far as I can discover the Germans will refuse altogether to concede to France the special position in Morocco, which we have promised France not only to concede to her but to help her by diplomatic methods to obtain. If she can succeed in getting tis with our help it will be a great success for the Anglo-French ''Entente''; if she fails the prestige of the ''Entente'' ''will suffer and its vitality will'' be diminished. Our main object therefore must be to help France to carry her point at the Conference.” <ref>{{Kilde bok|tittel = The war that ended peace|etternavn = MacMillan|fornavn = Margaret|utgiver = Profile Books LTD|år = 2013|isbn = |utgivelsessted = Storbritannia|sider = 367|kapittel = The crisis start: Germany, France and Morocco}}</ref></blockquote>Dette viser at det var mye som sto på spill for begge sider av krisen.